Tag Archives: natur

Ly

På ei forblåst klippe, høyt over havet, satt de tett i tett sammen. Hun og de to beste, Marco og Ava. Ingen snakka. Det var noe med lufta der.

De hadde reist et lite stykke for å komme dit. Ingen av dem var spesielt glade i å kjøre bil, men det fortrengte de fordi de trengte å kjenne på sangene, smilene og det vakre i landskapet som suste forbi. Som om det var landskapet som bevegde seg og ikke bilen. Et slags magisk, levende maleri som pulserte og smøg seg inn i sansene deres. Innover, innover.

Det var en sånn biltur med gamle sanger på radio,  skrål og latter og fyllehistorier og verdens beste venner, som i en teit amerikansk high school movie, men så er det bare livet. Livet som av og til tar over styringa, kjører showet, og lar deg få nyte det.

Da de gikk ut av bilen hadde energien fra livet og maleriet og sangene satt seg i dem som adrenalin, og Marco var venneflørtende som alltid, han tok mye på henne, holdt henne i hånda der de rusla bortover, Ava skravla ivei om Kafka på stranden og var gira.

Vinden blåste rundt dem, himmelen var grå, nesten svart, skyene danset. Naturen spilte for dem, og de melankolske, dramatiske tonene forma dem, øynene deres fikk høytid og alvor i seg.

Tett sammen satte de seg på klippa. Tett. Vinden ruskende i håret. Alle tre på samme frekvens, stille, naturen snakka for dem og de var sammen.

Les også: Grønne drømmer og Øyeblikket

Advertisements

Mandagsreise 4: Island

På tide å reise nordover istedet for sørover, for å vise at det går an å reise andre steder enn der det er supervarmt også.

Island. Herlighet. Så. Vanvittig. Vakkert.

For å starte med det teiteste. Et av minnene som sitter aller dypest i meg fra Island, er en softis-bar på et svært kjøpesenter utafor Reykjavik. De hadde softis i alle mulige smaker der, jeg smakte sjokoladesoftis og blåbærsoftis. Fy fader. Selv om dette minnet på ingen måte overgår de andre heftige opplevelsene jeg hadde der, så skal jeg absolutt tilbake til det kjøpesenteret for å spise softis igjen.

Typisk arkitektur i Reykjavik

Så, over til litt mer sofistikerte minner fra Island. De første dagene der tilbragte jeg i hovedstaden Reykjavik. Det er utvilsomt en av de kuleste byene jeg har vært i. Den er kjempeliten. Det er ei kirke laga av bølgeblikk der og mange små hus i søte farger. Masse masse masse små kule butikker. Og folka. Stilige folk, både hipstere og andre. Litt knølete, kronglete gater her og der. Herlig stemning.

Etter Reykjavik la vi ut på biltur for å få med oss det viktigste av naturen og severdigheter på Sagaøya. Ikke lenge etter Reykjavik fikk vi se vår første varme kilde, og la meg nå først fortelle deg noe viktig om Island:

Strokkur

det er ikke varmt der. Vi var der midt på sommeren og det varmeste vi fikk oppleve var 16 grader, og det var stort sett overskya og en del regn. Det  er mulig jeg er en enkel sjel, men å stå og småfryse i islandsgensere og regnjakke og se nedi en kulp med kokende vann er intet mindre enn frysninger-på-ryggen-fascinerende. Da vi kom til stedet hvor de største geysirene er, gikk vi nærmest inn i ekstase. Strokkur, den største av dem, er helt fantastisk. Den hadde utbrudd hvert tiende minutt, så vidt jeg husker.

Vilt og vakkert landskap

Island er natur. De største naturopplevelsene jeg har hatt i mitt liv har nok vært i Norge og på Island tror jeg. Det meste av Island er gold ødemark, men åh, så vakker. Og historien bak det. At øya en gang steig opp av havet, og at alt i naturen der gjenspeiler hvordan øya ble til. Vi kjørte innover  mot en dal en en av dagene, ganske langt inn i landet. Landskapet var lava, lava, lava. Så ble terrenget mer kupert med flenger og rifter. Det var så tydelig hva som hadde skjedd der. Vi gikk innover i ei sånn rift og oppdaga etterhvert noen grotter. I en av grottene fant vi av alle ting en golfball. Verden er rar. Det var interessant å snakke med de gamle folka som bodde langt inne i ødemarka, jeg husker spesielt en gammel mann som vi overnatta hos. Han var som tatt rett ut av en film, eller en Margit Sandemo-roman, les Skugga-Baldur av den islandske forfatteren Sjón så skjønner du hva slags type han var. Tenk å bo der inne i ødemarka. Han var så søt, han gamle mannen, hadde så mange rare historier.

Hekla

En kveld overnatta vi et sted hvor det var en varm kilde det gikk an å bade i utenfor. Derfra var det utsikt til vulkanen Hekla, som fortsatt er aktiv. Det regna, var 12 grader, jeg bada utendørs og så Hekla i det fjerne. Enda et frysninger-på-ryggen-øyeblikk. Ville, majestetiske Gullfoss og de mange andre fossene ga også naturen-i-fleisen-opplevelser.

Sprekken ved Thingvellir som blir større og større

Thingvellir var et fascinerende sted. Mye på grunn av den historiske betydningen til stedet – Alltinget, verdens eldste eksisterende parlament fant sted der fra år 930 f. v.t. Snorre Sturlason var der, liksom! Men også fordi det er et av de stedene der naturens krefter vises best. Den sprekken der veien går blir større og større fordi den går langs med to jordplater som beveger seg fra hverandre.

På Island følte jeg meg veldig lita. Jeg fikk liksom det store, historiske perspektivet i trynet konstant. Men på en god måte. Det var fint å føle at en var del av sammenhengen. Jordplater, vulkaner, lundefugler, vikingene, du og jeg. Vi hører til det samme, sånn egentlig. Lurer på om Snorre syntes sprekken på Thingvellir var like fascinerende som jeg.

Les også: