Tag Archives: India

Mandagsreise 7: Hampi

Hampi er det mest fascinerende stedet jeg har vært. Det er en liten by i delstaten Karnataka i India, og regnes som et av de mest hellige stedene i hinduismen. Byen er omkransa av fantastiske, store steinformasjoner, mange eldgamle hinduruiner og en del arabiske byggverk.

Det er egentlig umulig å beskrive den spesielle stemninga i Hampi. Veldig mye av stemninga utløses nok av estetikken. Byen i seg selv er søt og sjarmerende, og omgivelsene tok pusten av meg. Menneskene i Hampi er sympatiske og morsomme, og får deg til å føle deg velkommen.

Bøfler på vandring gjennom ei gate i byen.

En skoleklasse på ekskursjon til noen av tempelruinene. Ungene syntes at oss turister var mye mer spennende enn ruinene!

Tempel under vann, helt nydelig. Det var så stille der inne. Vi tok av oss skoene og vassa i knehøyt vann.

Søyler i svart marmor i et av templene. Stor rikdom!

Det hvite på toppen av fjellet er et tempel til ære for apeguden Hanuman. Der bor det to babaer (hellige menn) og 350 aper. Vi gikk opp 700 trappetrinn for å komme dit.

I denne båten fløt vi nedover elva for å komme til apetempelet. Vannet var helt rolig, så turen var ren meditasjon.

Ved tempelet møtte vi blant annet denne karen, en black faced hanuman monkey.

En av babaene som bodde i tempelet. Utrolig kul fyr! Bak han en apemamma med babyen sin.

Utsikt fra apetempelet.

En morgen gikk vi opp på et annet fjell for å se soloppgangen, og da ble jeg kompis med han her. Han holdt meg i hånda til og med!

I tempelet på det fjellet fikk jeg være med og spille da disse mennene hadde morgenrituale.

Soloppgang over Hampi.

Steinformasjoner. Sånne var det fullt av rundt hele byen.

Her finner du de andre stedene jeg har skrevet om.

Advertisements

Lakshmi

Solnedgang på stranda "vår" i Anjuna. Alle solnedgangene der hører også med til de fineste øyeblikkene i livet mitt.

Livet mitt er fullt av fantastisk fine øyeblikk. Det er dem jeg klamrer meg fast til når det stormer som verst, eller når det er helt, helt stille. Og jeg prøver å tenke at disse øyeblikkene veier opp for alt som er vanskelig. Jeg har lyst til å skrive ned noen av øyeblikkene som en egen serie her på bloggen, i tilfeldig rekkefølge.

Fine øyeblikk #1:

Det første fine øyeblikket skjedde faktisk i går, det var en telefonsamtale med ei venninne jeg ikke har snakka med på ett år.

I fjor på denne tida bodde jeg et par måneder i Goa, India. Der var de nærmeste naboene mine en indisk familie som jeg ble godt kjent med. De bodde i en garasje og eide nesten ingenting. Faren i huset, Bapu, jobba med å lempe stein dagen lang. Han tjente 70 rupi om dagen (ca 9 kr). Mora i familien, Lakshmi, var på min alder. De hadde to unger, ei jente på 10 år og en gutt på 12 år.

Hele familien var utrolig imøtekommende og koselige. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet for at jeg hadde så mye når de hadde så lite. En familie på fire som bodde i en garasje på kanskje 25 kvm tilsammen?! Lakshmi og barna delte seng. Bapu sov på gulvet.

Lakshmi jobba som hushjelp hos flere vestlige fastboende i Goa, og hun vaska huset vårt også. Dette syns jeg, som svoren sosialist, var rart og egentlig ganske ubehagelig i starten. Men jeg tenkte som så at Lakshmi var avhengig av det hun tjente på å vaske for oss. Jeg ga henne alltid mye mer penger enn det hun ba om, det skulle bare mangle.

Det tok ikke lang tid før Lakshmi og jeg ble venninner, på grunn av hennes åpne og vennlige natur. Hun snakka dårlig engelsk, men kommuniserte godt likevel. Lakshmi var alltid blid, hun smilte og lo og klagde aldri. Hun var så snill og god.

Dessverre har ikke Bapu og Lakshmi telefon eller tilgang til internett, derfor har jeg ikke hatt kontakt med dem etter jeg kom til Norge. Men i desember dro en kompis av meg nedover, og han har bragt hilsener fram og tilbake mellom meg og Lakshmi. Og i går ringte han meg mens han var innom Lakshmi en tur, og så fikk jeg snakke med henne.

Det var så godt å høre stemmen hennes. Hun lo masse og sa at jeg måtte ta vare på meg selv, og at hun håpa jeg kom tilbake snart. Fine Lakshmi. Jeg håper jeg treffer henne igjen en gang.

Les også: Hvordan går det?

Mandagsreise 2: Goa

Ved Anjuna beach. Her bodde Beatles da de var i Goa.

I januar i fjor reiste jeg til Goa, India for å møte min daværende kjæreste. Seks uker tidligere ble jeg utskrevet fra et distriktspykiatrisk senter, hvor jeg hadde vært lagt inn i to måneder. På grunn av flyskrekk hadde jeg ikke flydd på fem år.

Morgenen jeg skulle reise tenkte jeg at

Hvis jeg kommer meg hele veien til Goa. Først med fly til Oslo, så til København, så til Delhi, og så til Dabolim, Goa. Hvis jeg kommer meg hele den veien nå, da blir det mitt livs største seier, og jeg kommer til å bli hoven og arrogant av stolthet. Hvis jeg kommer meg til Goa… da kan jeg klare alt.

Ett døgn seinere var jeg i Delhi, hvor jeg ble møtt av (og dette er ikke tull en gang) en bevæpna, trivelig flyplassvakt som sang en sang til meg! Han syntes jeg så så sliten ut, sa han, så jeg fortjente en sang. Da fikk jeg trua på India, for å si det sånn. Doen på flyplassen var et hull i bakken, jeg fniste og lo for der var beviset på at jeg var langt hjemmefra.

Hindutempel

Å komme til flyplassen i Goa, etter først to måneder på mentalsykehus og deretter seks uker borte fra kjæresten, går selvsagt inn i min livshistorie som ett av de største øyeblikkene. I drosjen på vei til Anjuna hvor vi skulle bo, nord i Goa, tok jeg inn alle fargene og luktene, jeg husker fargerike hus, palmer, et marked som solgte tremøbler, drosjen rista sånn som den skulle gjøre, jeg hadde på meg ei dongribukse som var alt for varm.

Vi bodde i et bittelite hvitt murhus i portugisisk stil- Goa har vært portugisisk koloni. Mye av arkitekturen i Goa er portugisisk, og det er mange katolikker der, nesten 30 % av befolkninga. Men ellers så er hele samfunnet selvsagt sterkt prega av hinduismen. Helt fantastiske templer, som er alt annet enn diskret i fargene. Hindukunsten generelt er fargerik og vakker. De stadige hindu-helligdagene var vanskelige å ikke få med seg, sang og dans i templene og fyrverkeri på kvelden.

Kokosnøttdamene slår av en prat med noen gamle hippier. Jepp, de gikk i tanga!

Hippiekulturen lever i beste velgående i Goa, og det var fascinerende å oppleve hvordan det vestlige og det indiske påvirker hverandre gjensidig slik at peace and love-mentaliteten der har sitt utspring i begge leire, det er ikke godt å si hvor det begynte.

Det er mange raringer i Goa. Mange skjebner, både blant inderne og de vestlige. Goa har jo blitt et samlingssted for all verdens freaks, og det var noe av det herligste med å være der. Det gikk ikke an å skille seg ut, for det var så mange forskjellige typer folk der, fra hele verden. Uansett hvor gal og rar jeg følte meg, så var det alltid noen som var galere og rarere.

Hva gjør en i Goa? Kjører scooter, ligger på stranda, spiser god mat, studerer arkitektur, lærer seg pilates, prater med hellige menn, klapper hellige kyr, går på marked, blir kjent med folk, danser. Dyrene går omkring sammen med oss så vi kommer inn i deres rytme, nå går

Arambol, litt nord for Anjuna. Jeg elsker sånne hus!

vannbøflene over veien ved markedet, da er kl 1830. Selgerne er altfor ivrige og i varmen kan en fort bli irritert på dem, noe som er trist fordi de trenger virkelig at folk kjøper av dem. Folk tar kontakt hele tida, de gangene jeg gikk aleine på kafe kom det alltid noen og satte seg sammen med meg. Jeg hadde det aldri kjedelig, det skjedde ting hele tida, ei ku som kom og ville ha øl, en selger som slo av en prat, kokosnøttdamene begynte å krangle, en gammelhippie kom og fortalte sin livshistorie…

… og det var så vakkert der. Ikke sånn picture perfect vakkert, men shabby, fargerikt, friskt, varmt, spennende, sexy og åpent.

Da jeg kom tilbake til Norge igjen sa psykiateren min at det var ingen tvil om at oppholdet i Goa hadde gjort meg friskere. Jeg syns ikke det var ubehagelig i det hele tatt å reise dit som psykisk syk, for jeg kunne

Vagator Beach

være meg selv på en måte som jeg aldri kommer til å klare i Norge, jeg trengte ikke å holde noe tilbake, og det var ikke noe poeng å være så «vellykka» som mulig. Alle bekymringer og sorger forsvant da jeg var der nede, og jeg ble mer avslappa i både hodet og kroppen. Her i Norge defineres vi altfor ofte etter hva vi gjør – i Goa ble jeg definert etter hvem jeg er. Jeg savner Goa voldsomt, og jeg kommer til å dra dit igjen. Goa føltes som hjemme for meg, jeg passer bedre inn der enn her.

Les også: Det eneste jeg vil si om angst, Hvordan går det?

Det eneste jeg vil si om angst

Høsten 2008 ble jeg lagt inn på et distriktspsykiatrisk senter på grunn av angst. Jeg var redd for å gå på butikken, redd for å være ute, redd for å være alene, redd for å skade meg selv.

En helg jeg var hjemme på perm tenkte jeg: «Hva om jeg blir redd alt

Etter noen måneder ble jeg det. Redd alt. Alt var skremmende.

Og da ble jeg egentlig ikke redd noenting. Jeg hadde liksom ingenting å miste mer, alt var like skremmende, og dermed var ingenting skremmende.

Det var da jeg fant ut at jeg like gjerne kunne dra til India. Den flyskrekken som tidligere hadde forhindra meg fra å reise langt, ble plutselig ikke verdt noen ting lenger. Jeg har fått en svært høy toleransegrense for redsel.

Det eneste jeg vil si om angst her på bloggen, er at jeg driter i den, det er faen ikke den som styrer meg.

Mandagsreise 1: Madagaskar

Risåker

Mandag er den desidert kjipeste dagen i uka. Jeg trenger litt vitamininnsprøytning på mandager. Derfor vil jeg hver mandag ta med bloggen på ei reise. Jeg vil vise fram både steder jeg har vært, og steder jeg drømmer om å reise til.

I dag skal jeg dra til Madagaskar. Madagaskar er drømmereisemål nr 1 for tida, jeg har så utrolig lyst til å dra dit i noen uker, og så til Mosambik og Tanzania etterpå (Madagaskar ligger utenfor Mosambiks kyst). Håper jeg får det til en gang.

Det som trekker meg mot Madagaskar er at det er vakkert der, nærmest som et paradis, og dyrelivet er helt fantastisk. 80% av artene på Madagaskar finnes ikke noe annet sted i verden!  På østsida av øya er det regnskog, på vest-og sørsida er det tørrere skog. Øya har også steppelandskap, flere innsjøer og høye fjell.

Øya St. Marie, nord i Madagaskar

Men dyrelivet altså! Tidligere fantes noe som kalles elefantfugl der, den veide 500 kg og var tre meter høy! Herregud så kult det hadde vært og sett den. Dessverre har størstedelen av faunaen på Madagaskar blitt utrydda og denne prosessen pågår i altfor stor grad fortsatt, kjempetrist. Derfor MÅ jeg komme meg dit snart så jeg får opplevd de fascinerende skapningene før det er for seint.

Lemur

Lemur

Solnedgang

Paradis!

Kameleon

Å leite etter bilder til dette innlegget gjør meg nesten rørt, det er så mye vakkert…

Jeg har en forkjærlighet for apekatter, de ligner så mye på oss mennesker, men samtidig er de fremmede og rare. Det finnes mange forskjellige typer lemurer på Madagaskar, og det er flere naturreservater der hvor det skal være mulig å se noen av dem. O’ lykke!

For omtrent 160 millioner år siden rev Madagaskars landmasse seg løs fra Afrika. Ca 75 millioner år seinere igjen ble en bit revet løs fra Madagaskar, drev avgårde og ble til det som i dag heter India. Derfor har Madagaskars dyreliv mer til felles med det indiske dyrelivet enn det afrikanske.

Innimellom speidinga etter dyreliv hadde det vært herlig å sitte i en båt som glir langs vannet…

… eller ligge på ei strand og se på solnedgangen, som er like vakker hver eneste kveld.

Hovedstaden på Madagaskar heter Antananarivo. Det skal være en vakker og livlig by, med mange kirker, moskeer og markeder. Den er bygd på tolv høyder, så det er sikkert god trim i å vandre rundt og se seg omkring.

Air France flyr fra Paris til Antananarivo på 12 timer. Prisen er ikke ille heller, jeg har sett billetter for 5200 kr tur-retur. Jeg skjønner nesten ikke at folk drar til Gran Canaria jeg, når det går an å komme seg til mye vakrere og eksotiske steder for omtrent samme pris. Da jeg dro til India i fjor var jeg full av angst og nevroser, og den turen gikk helt strålende, så det er godt mulig å gjennomføre sånne turer selv om en sliter med psyken. Psykiateren min sa i ettertid at Indiaturen hadde gjort meg friskere. Derfor har jeg virkelig tro på at jeg kommer meg til Madagaskar om ikke så alt for lenge, og at det kommer til å bli en fantastisk, og kanskje til og med terapeutisk, opplevelse!

Her finner du informasjon om Madagaskar i Lonely Planet.

Valentinsromantikk?

Jepp, det er valentinsdag og jeg må si det er begrensa hvor mye den dagen betyr for meg.

Egentlig er jeg en sånn person som liker å benytte visse anledninger til å feire vennskap/samhold/whatever. Bursdager, for eksempel, er på mange måter tøys og tull etter en har blitt voksen, det er jo ingen stor prestasjon å bli ett år eldre og jeg har ikke helt sansen for gavestyret heller. Men jeg syns bursdagen min er en flott mulighet til å ha en artig fest eller et koselig selskap sammen med folk jeg setter pris på. En unnskyldning for å være sosial og finne på noe moro, rett og slett.

Sånn kunne jeg jo sett på valentinsdagen også. Som en anledning til å finne på noe koselig/romantisk/artig sammen med den jeg liker best, eller til å feire kjærligheten på en annen måte. Men. MEN. Hele greia føles falskt og oppkonstruert. Jeg har nok erfaring med mannfolk til å kunne fastslå at romantiske gester kan ikke tvinges fram. Og det er jo akkurat sånn valentinsdagen fungerer. Kom igjen kjærest, finn på noe romantisk, NÅ, I DAG, det er jo valentinsdag! Kom igjen da! Vær romantisk!

For en stund siden ble en eller annen kjendis, husker ikke hvem, stilt spørsmålet: hva er det mest romantiske noen har gjort mot deg? Da begynte jeg å gruble litt på hva som ville vært mitt svar på det spørsmålet. Jeg er rimelig sikker på at svaret mitt involverer reisen min til India på en eller annen måte, men har ikke noe mer konkret svar enn det foreløpig*. Det som imidlertid er sikkert, er at pliktgaver/-gester i jeg har fått i forbindelse med merkedager ikke kommer på topp 50 en gang.

Romantikk og kjærlighet er spontant og personlig, ikke pliktstyrt og masseprodusert. Derfor er valentinsdagen en selvmotsigelse i mine øyne.

* når jeg har svaret klart, kommer det et eget innlegg om det!