Category Archives: Religion

Mandagsreise 7: Hampi

Hampi er det mest fascinerende stedet jeg har vært. Det er en liten by i delstaten Karnataka i India, og regnes som et av de mest hellige stedene i hinduismen. Byen er omkransa av fantastiske, store steinformasjoner, mange eldgamle hinduruiner og en del arabiske byggverk.

Det er egentlig umulig å beskrive den spesielle stemninga i Hampi. Veldig mye av stemninga utløses nok av estetikken. Byen i seg selv er søt og sjarmerende, og omgivelsene tok pusten av meg. Menneskene i Hampi er sympatiske og morsomme, og får deg til å føle deg velkommen.

Bøfler på vandring gjennom ei gate i byen.

En skoleklasse på ekskursjon til noen av tempelruinene. Ungene syntes at oss turister var mye mer spennende enn ruinene!

Tempel under vann, helt nydelig. Det var så stille der inne. Vi tok av oss skoene og vassa i knehøyt vann.

Søyler i svart marmor i et av templene. Stor rikdom!

Det hvite på toppen av fjellet er et tempel til ære for apeguden Hanuman. Der bor det to babaer (hellige menn) og 350 aper. Vi gikk opp 700 trappetrinn for å komme dit.

I denne båten fløt vi nedover elva for å komme til apetempelet. Vannet var helt rolig, så turen var ren meditasjon.

Ved tempelet møtte vi blant annet denne karen, en black faced hanuman monkey.

En av babaene som bodde i tempelet. Utrolig kul fyr! Bak han en apemamma med babyen sin.

Utsikt fra apetempelet.

En morgen gikk vi opp på et annet fjell for å se soloppgangen, og da ble jeg kompis med han her. Han holdt meg i hånda til og med!

I tempelet på det fjellet fikk jeg være med og spille da disse mennene hadde morgenrituale.

Soloppgang over Hampi.

Steinformasjoner. Sånne var det fullt av rundt hele byen.

Her finner du de andre stedene jeg har skrevet om.

Advertisements

Mandagsreise 5: Tallinn

Minnene jeg har fra Tallinn, hovedstaden i Estland, er veldig todelte. På den ene sida er Tallinn en av de koseligste, søteste, mest sjarmerende byene jeg har vært i. Men byen har store problemer med fattigdom og kriminalitet. Jeg fikk bli kjent med begge sidene da jeg var der, og det var en veldig spesiell opplevelse.

Tallinn sett fra den fine delen av sjøsida

Vi ankom Tallinn sjøveien på ei gigantisk, luksuriøs ferge fra Stockholm. Tallinns kontraster var noe av det første vi la merke til. Havna var typisk industriområde, men mot himmelen så vi russisk-ortodokse kupler og middelalderspir. Det er byen i et nøtteskall. Den nye og største delen av byen er typisk moderne, litt Osloaktig (altså ganske grå og trist), mens gamlebyen Vana Tallinn er bevart i autentisk hansastil. Det er vel ikke så overraskende at vi oppholdt oss i gamlebyen mye av tida.

Gamlebyen er så bedårende søt og middelalderromantisk at jeg egentlig bare gikk og venta på at en luttspillende Heath Ledger skulle hoppe fram bak et hjørne og synge en serenade til meg. Det gjorde han dessverre ikke, men det gjorde ikke gamlebyen mindre sjarmerende. Det var så koselig å traske rundt på brosteinsgatene og titte på de små trehusene og steinbygningene.

Typisk gate i Vana Tallinn

Alexander Nevsky-katedralen

Estland var en gang del av det russiske tsarriket, og de prangende russisk-ortodokse kirkene er minner om dette. Alexander Nevsky-katedralen er den største russisk-ortodokse kirka i Estland, og den er slående vakker. Jeg er jo en smule fascinert av eventyr, og slike katedraler setter alltid i gang dagdrømmene mine.

Muren rundt Vana Tallinn

Hele gamlebyen var opprinnelig omringa av en kraftig mur som holdt fiendene ute. Kun et par kilometer står igjen av denne muren i dag, men det er nok til at en får et inntrykk av hvor sterkt denne byen sto. I dag skaper den en erverdig og romantisk bakgrunn til gamlebyen.

Det at Estland er tidligere Sovjetstat er et sårt tema for mange estlendere. Russerne som lever i Estland i dag blir diskriminert, og det er blant russerne vi finner den største fattigdommen. Vi hadde flere sterke opplevelser med de fattige i Tallinn. Blant annet kjørte vi igjennom ghettoen med buss en dag, men bussjåføren nekta å stoppe fordi det var for farlig for oss der, sa han. Vi besøkte også et nonnekloster som dreiv med veldedighetsarbeid. Nonnene er noen av de fineste kvinnene jeg har møtt. Å bruke hele livet sitt på å hjelpe de fattige, det er tøft og modig.

Det som sitter dypest igjen i meg er den dagen vi tilbragte på et barnehjem i ghettoen. Det var så innmari godt å se at noen av barna faktisk fikk hjelp. God hjelp. Ungene var så glade og fornøyde, og så kontaktsøkende. Fantastisk å tenke på at de hadde blitt hentet ut av helt jævlige forhold (vi fikk høre mange historier om fattigdom, alkoholisme, narkotikabruk både hos unger og foreldre) og nå hadde fått en bedre hverdag.

Oppholdet i Tallinn var utrolig kontrastfylt og virkelig en av de turene som har gitt meg mest både på godt og vondt. Vekslinga mellom å ha dyp fattigdom tett innpå seg og å gå og drømme og kose seg i gamlebyen gjorde meg skjerpa, jeg tok alle inntrykk veldig innover meg. Tallinn må oppleves. Dra dit.

Her ligger de andre mandagsreisene.

Hei

Jeg er Muriel, og jeg har et rart liv som av og til er kaotisk og uhåndterlig og vanskelig, andre ganger kjedelig og trygt – og ofte fargerikt og morsomt.

Denne bloggen vil handle mest om tankene mine, tror jeg. Jeg skriver anonymt fordi jeg har lyst til å dele følelser og opplevelser uten å tenke på om noen jeg kjenner kommer til å lese det og dømme meg.

Jeg skriver dagbok hver dag, fordi det hjelper meg å sortere tankene mine. Det er lettere å takle det å være bipolar når jeg kan gå tilbake i dagboka og prøve å finne et mønster i opp-og nedturene mine. Det er mulig denne bloggen også kommer til å fylle samme funksjon. Men jeg har så lyst til fortelle folk om hvordan det er å være en person med en sånn diagnose! Jeg er veldig åpen ovenfor venner og familie, og det er godt å prate om det.

Men samtidig holder jeg alltid litt tilbake.

Her på bloggen trenger jeg ikke det. Det blir uvant i starten, tror jeg. Da jeg starta å skrive dagbok tok jeg ofte meg selv i å redigere mine egne tanker før jeg satte dem på papiret. Jeg håper jeg får til å uttrykke de upolerte tankene mine her.

Jeg er samfunnsengasjert på mange plan, så det kommer nok til å dukke opp innlegg som handler om både krig og fred og religion og politikk og sånn her på bloggen. Det er plass til en god porsjon seriøsitet her.

Men livet har så utrolig mye vakkert å by på! Jeg er helt avhengig av å ha sterke farger rundt meg, og så elsker jeg dyr og fugler. Det som ofte holder meg oppe, er at jeg har evnen til å distansere meg fra alt som er vondt og urettferdig og vanskelig i verden, og fokusere på enkle, fine  – og ofte overfladiske – ting. En ny neglelakk, for eksempel.

Og så kjærlighet, da. Kjærlighet kan ikke kategoriseres som enten positivt eller negativt, kjærlighet er det som dytter meg lengst ned i kjelleren, men det er også det som tar meg opp på de høyeste toppene.

Sånn.