Min historie

Jeg har tenkt til å fortelle historia om psyken min, sånn kort oppsummert. Det kan være kjekt å ha dette samla på et sted tror jeg, både for min egen og eventuelle leseres del. Dessuten har jeg faktisk aldri skrevet ned dette, så det blir egentlig litt moro å gå igjennom det. Kanskje jeg til og med ser noen mønstre. Jeg kommer nok til å utbrodere detaljene i de ulike fasene seinere, dette er bare en grov oversikt.

Barndommen før barneskolen: De tidlige barndomsårene husker jeg stort sett som lykkelige. Jeg vokste opp i en harmonisk og flott familie, med to søstre, mamma og pappa. Vi hadde alltid et par hunder. Jeg var usikker, stille og sjenert i en del sammenhenger, men når jeg følte meg trygg tok jeg ofte på meg lederrollen og satte opp skuespill, sirkus og arrangerte show. Jeg følte av og til at alle andre var mye bedre enn meg, og at jeg var annerledes.

Barneskolen: Jeg ble mobba gjennom hele barneskolen, og det var selvsagt fælt. Heldigvis hadde jeg Bestevenninna mi i klassen under meg, og det var hun og søstrene mine som utgjorde hele mitt sosiale liv. Skoledagene var jævlige, og jeg hadde mye vondt i magen og var kvalm. Mamma fikk ikke vite om at jeg ble mobba før i sjette klasse, og lærerne ga blaffen. Selvtilliten min ble helt herpa, jeg tenkte at så stygg og kjip som jeg var så fortjente jeg sikkert ikke å ha venner.

Ungdomsskolen: Den verste mobbinga ga seg heldigvis på ungdomsskolen, og jeg fikk en del nye venner. Likevel husker jeg fjortistida som vanskelig. Jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit, og strevde hardt for å passe inn, å være som alle andre. Kulhet ble et oppheng hos meg, jeg hadde voldsomt lyst til å være kul, samtidig som jeg egentlig ikke likte de kule. Det var de kule som hadde mobba meg på barneskolen. Jeg måtte bruke korsett 1,5 år av fjortistida, det gjorde ikke akkurat underverker for selvtilliten det heller. Det var ingen tvil om at jeg fortsatt var utenfor, og av og til fikk jeg slengbemerkninger om utseendet mitt. I helgene drakk jeg masse, og i fylla kom problemene mine fram for fullt. Det ble mange tåreperser, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ropte ut: «Jeg hater meg selv! Det er ingen som liker meg!»

Videregående: På videregående fikk jeg endelig noen skikkelig gode, nære venner. Vi utvikla en oss-mot-dem-mentalitet: vi ville være anti-kule, vi hata hjembygda vår, og på et vis så følte vi oss bedre enn alle andre. Samtidig begynte det å skje noe inni meg, jeg tror det var sårene fra barneskolen som begynte å verke. Det gjorde fysisk vondt å gå forbi store gjenger av folk, jeg følte at alle stirra på meg, på hvor stygg jeg var. Klasseforstanderen min tok meg ut til samtale en dag. Hun sa at jeg hadde forandra meg, og at hun var bekymra for meg. Jeg hadde gått fra å være en av de mest aktive i timene til å bli nærmest usynlig. Klasseforstanderen min brukte ordet deprimert. Det var faktisk første gang jeg tenkte på meg selv på den måten. Jeg begynte å gå til psykolog, uten at det hjalp noe særlig.

Studietida: Jeg var nå mer bevisst på at jeg hadde en ustabil psyke, likevel gjorde jeg det veldig bra som student. Kort tid etter jeg begynte å studere fikk jeg kjæreste. Han takla psyken min dårlig, men ellers var han en grei fyr. Jeg bodde i kollektiv ei stund, og så flytta jeg på hybel. På hybelen isolerte jeg meg en del, fant på unnskyldninger for å ikke være sosial. Det var også på denne tida jeg fikk mitt første angstanfall, og etter det sleit jeg med angst i et år. Jeg var veldig avhengig av kjæresten min. Vi flytta sammen etter et par år. Ved siden av studiene engasjerte jeg meg i menneskerettighetsarbeid, og fikk etterhvert et stort lederverv som jeg gjorde det bra i. På et tidspunkt sjonglerte jeg fem verv samtidig med det første året mitt av mastergraden, og det gikk faktisk helt strålende.

Arbeidslivet: Jeg fikk en skikkelig drømmejobb, og stortrivdes. Endelig begynte det å gå skikkelig bra for meg! Men da måtte såklart samboeren min dumpe meg, etter 6 år. Jeg takla bruddet relativt greit i noen måneder, men så ble jeg skikkelig syk – fysisk. Jeg kasta opp hele tida og spiste nesten ikke mat på fem uker. Da jeg ble frisk igjen gikk jeg inn i det som jeg i ettertid har skjønt var en hypoman periode. Jeg sov lite, drakk mye alkohol, var supereffektiv og kreativ på jobb, og i det hele tatt. Etter noen måneder, og noen kraftige svik fra gode venner jeg stolte på roa jeg meg ned. Jeg lagde en mur rundt meg selv og ble helt avstumpa i følelseslivet. Det gikk et halvt år der jeg ikke slapp folk innpå meg i det hele tatt, jeg fokuserte kun på jobbing. Så møtte jeg en fyr som hjalp meg å rive ned muren.

Livet mitt hadde vært en runddans av oppturer og nedturer. Inni meg bygde det seg opp til en kraftig reaksjon på alt som hadde skjedd.

Resten kan leses i innlegget Det store smellet.

Advertisements

2 responses to “Min historie

  1. Jeg lurer på en ting: du forteller at mammaen din ikke fikk vite om mobbingen før du gikk i 6. klasse. Vet du hvorfor du ikke sa noe? Var det for at hun ikke skulle bli lei seg, eller fordi du ville klare deg selv, eller fordi du syntes det var flaut, eller…? Jeg tror de fleste mammaer ikke ønsker å bli beskyttet mot slik viten. Husker du hvordan du tenkte?

  2. Jeg har skrevet litt om det i dette innlegget: https://birdmuriel.wordpress.com/2010/03/22/tilbake/

    Snakka faktisk med mamma om det i går også. Det var faktisk sånn at jeg jobba hardt med å holde det skjult, jeg ville virkelig ikke at foreldrene mine skulle vite det. En årsak var nok at jeg ville skåne dem. Men så var jeg også veldig skamfull over det som foregikk, og på ett plan tenkte jeg at det var min egen feil. I tillegg mente jeg at det var feigt å be om hjelp, at jeg sikkert bare overreagerte og på en måte hadde framkalt mobbinga selv.

    Heldigvis skjønte jeg etterhvert at det ikke var min feil, og at jeg måtte be mamma om hjelp 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s