Når det er verdt prisen

Favorittmøbelet mitt er en oransje sofa fra IKEA. Den er sååå myk og god, og oransjefargen er akkurat passe iøynefallende. Dessverre var den egentlig litt for dyr for meg, så jeg prøvde å la være å kjøpe den lenge. Leita og leita etter andre sofaer som kunne funka i stua mi, men det var liksom bare den.

Det er samme greia som når jeg har blitt dumpa og leiter etter en reboundfyr. Jeg er aldri så kresen som når jeg har kjærlighetssorg. Alle jeg møter måles automatisk opp mot eksen. Han er for brautende, han er for tynn, han er for kjedelig, han er for vanlig, han har for lite edge, han er for frampå, han er for sjenert.

Det er ikke det at jeg ikke er villig til å gi folk en sjanse. Jeg flørter ivei, jeg kan holde det gående en stund også, men klarer ikke å holde engasjementet oppe særlig lenge. Han er jo ikke… han.

Det holder ikke at en mann er fornuftsmessig rett for meg, at han er kjekk og grei og har jobb og et stabilt liv. Jeg har flere kompiser som er helt nydelige, kjekke, snille, smarte, tjener bra, har gode verdier og i det hele tatt. Men jeg har ikke sjans til å bli forelska i dem. Det hjelper ikke at han oppfyller drømmeprinskriteriene hvis han ikke gjør noe med meg også. Jeg trenger noen som fyrer meg opp litt, tenner på flammen min, holder meg gående. At han skal gjøre livet mitt enkelt er ikke øverst på lista mi. Jeg vil mye heller ha en som gjør livet spennende. En som gir meg den spesielle følelsen av tilhørighet, en jeg tør å stole på. Som får meg til å livne opp, være fri og være meg.

Det er det ikke så mange som klarer. Nesten ingen, faktisk. Jeg er ingen lett person å skulle gå inn i et forhold med. Bagasje, tonnevis av all slags mulig bagasje, der har dere meg. Som eksen min sa det; «Vi er litt skada, både du og jeg». Psykiateren min sa at hjernen min har en mekanisme som roper «Fare! Fare! Pass deg så du ikke blir svikta igjen!» når jeg holder på å falle for en mann. Men når først flammen tennes hos meg er det sabla vanskelig å slukke den igjen. Når jeg har bestemt meg for noen, da skal jeg ha han.

Det ble oransje sofa på meg. Såklart det ble det. Det var ingen vei tilbake da jeg først hadde oppdaga den. Den har fulgt meg i over tre år nå, og selv om noen kanskje syns det var litt sprøtt å kjøpe en oransje, litt for dyr sofa, så har jeg aldri vært i tvil om at den passer meg perfekt.

Les også: Myk og Bagatellene og bildet

Advertisements

7 responses to “Når det er verdt prisen

  1. For en herlig sofa!! Tror sofaen passer deg strålende jeg, og at du slapper av veldig godt i den. 🙂

    Angående menn.. ja, sier som deg jeg – de kan være alt hva de er, men det hjelper ikke om de ikke GJØR noe med meg..

    Bagasje? Ja – du har kanskje mere bagasje enn folk flest, Muriel. Men den gjør deg også til den du er – og du er flott! 🙂

    Og denne flammen du snakker om, som er så vanskelig å slukke – det er jo også «bagasjen» sin «skyld» (misforstå meg rett).

    Dette ble kanskje rotete – men poenget mitt var iallfall at bagasjen din, den skal du ta vare på. For de er erfaringene dine, og de har jo gjort deg til den du er – og igjen, du er flott! Også er det jo alltids plass til ny bagasje, som kan erstatte gammel bagasje 🙂

    Schwæær klem! 🙂

  2. Vi har alle vår bagasje, det handler om å oppbevare og frakte den i ryggsekk – da har du begge henda fri, har åpne armer, kan ta imot det meste og bagasjen er ikke så viktig likevel..

    Og angående sofa’n din! Jeg så på den engang selv. Den er fin ❤ Men endte opp med mørk grå….

  3. @Glasskår, så fint bilde – at når man har bagasjen i ryggsekken så har man henda fri 🙂

  4. @Marita: Sofaen er fantastisk! Det er sant som du sier, ikke all bagasje er negativt. Har lært mye av alt som har skjedd også, og det tar jeg med meg når jeg blir kjent med nye mennesker 🙂

    @Glasskår: Enig med Marita, kjempefint bilde! Det er ryggsekken jeg jobber med nå, prøver å stappe så mye som mulig opp i den så jeg kan ha åpne armer 🙂

  5. 🙂 Det er sofaen sin det! Husker du da vi var avgårde for å kjøpe den? Det var ikke bare bare å få den i hus, om jeg husker riktig. Men god, dét er den (og det er for øvrig lenge siden jeg har sittet i den..)! Ønsker deg en god kveld og natt, kjære du 🙂

  6. Du skriver så bra! Herreguuuud!! Bloggen din er så inspirerende! Jeg sikler nesten. Jeg vil også skrive sånn!

  7. @S: Haha, ja det var litt av et styr, men det ble en suksess til slutt 😀 Altfor lenge siden du har sittet i den nå ja, kom på besøk snart 🙂 Klem

    @Frk. Speilvendt: Tusen hjertelig takk søte du, rødmer litt her jeg nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s