Regnbuen

Jeg ser etter regnbuen. Eller, i det minste etter litt av glansen fra den. Jeg trenger å kjenne strålene på meg. For strålene treffer meg, ikke sant? Du ser det, at det er noe i meg som kan ta imot strålene? Du må gjerne kalle regnbuen en klisjé, men for meg representerer den alt det vakreste som fins i verden. Fargene som flyter perfekt over i hverandre og går i en nydelig, stolt, bue. Jeg føler en intens glede over måten regnbuen oppstår på, noe uendelig, terapeutisk vakkert som kommer ut av det triste, grå. At det er utenfor menneskets kontroll, den kommer, er der en stund og forsvinner igjen, jeg får ikke gjort noe fra eller til.

Jeg trenger å være et dyr. Eller å kanskje være en sånn person som synes livet er tilfredsstillende om en får delta i en realityserie. Å bare følge innskytelsen, instinktet, gjøre det, gjøre det nå, jeg bare gjør det jeg, har jo lyst, så jeg bare gjør det.

Jeg trenger… å trenge noe og få det. Jeg prøver. Prøver å finne glede i de små tingene som utgjør hverdagen min. Jeg har jo egentlig mye. Mye mer enn mange andre. Og det er jeg utrolig takknemlig for.

Men jeg mangler regnbuen. Jeg vil bli slått i bakken av overraskelse. Jeg vil ikke jobbe så forbanna hardt med å skape min egen lykke, lage mine egne fargestråler. Jeg vil at noe vakkert plutselig skal oppstå for meg, uten at jeg har bedt om det, uten at jeg har kjempa, en regnbue som bare kommer ut av det triste grå.

Jeg skulle gjerne vært mer tankeløs. Herregud, det er så godt å ikke tenke. Noen av mine beste stunder har vært de timene der jeg ikke har tenkt, analysert, planlagt, bare gjort. Drukket, sunget, spist, kyssa, innrømt, stolt på. Fått. Herregud, det er så godt å ikke tenke. Men jeg trenger å få kjenne strålene fra en regnbue i ny og ne for å klare det, for at det skal være verdt det. Det koster så mye å skulle tenke meg selv bra.

Strålene fra regnbuen gir meg energi. Jeg har håp og styrke nok til å holde ut en lang kamp, det er ikke det, men regnbuen viser meg at det fins gode ting jeg ikke trenger å kjempe for å få.

Les også: Livet skjer med meg og Små glimt

Advertisements

5 responses to “Regnbuen

  1. Regnbuen tror jeg må være no av det aller vakreste som finnes. Jeg elsker regnbuen og dens farger ❤

    Utrolig bra skrevet igjen Muriel – skulle ønske jeg hadde samme evne til å skrive som deg. :p

  2. Det er nok litt i ordtaket om at «Det beste i livet er gratis».Selv formidler du et glimt av regnbuen gjennom tekstene dine.

  3. @Liljen: Regnbuen er fantastisk! Du er vanvittig god til å formidle selv, du Liljen 🙂

    @Inger: Det stemmer nok ganske så bra det ordtaket ja 🙂 Tusen takk for koselig kommentar!

  4. Utroooolig nydelige beskrivelser! Regnbuen er vakker – alt ved den, og måten du bruker den her i innlegget er bare..nydelig. Jeg blir litt frustrert fordi jeg ikke klarer sette ord på hva din skriving gjør med meg. Du skriver fantastisk.

  5. Du skriver sa utrolig bra hverdag! Jeg sjonner hva du menner. Det er sa bra nar noe godt skjer uten at en ma bestandig kjempa og tenke sa mye… Men jeg er sikkert vi skal begge fa litt regnbuer snart:)

    Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s