Utmeldt

Jeg har alltid vært en veldig samfunnsengasjert person. Opp gjennom skoleårene var jeg ofte tillitselev i klassen, og på videregående var jeg nestleder i SU i bygda jeg bodde i. I studietida involverte jeg meg sterkt i en Redde verden-organisasjon, sjonglerte mange verv og studerte statsvitenskap og religionsvitenskap. Jeg har en stor tro på enkeltmenneskets innflytelse på verden. Vi kan alle gjøre en forskjell, og nei, det er ikke en klisje, det er sannhet.

Høsten 2008 begynte det virkelig å gå nedover med psyken min. Det bygde seg gradvis opp inne i hodet mitt, til det plutselig ble full kollaps. Hjernen kjørte seg fast i grublesporet, og jeg måtte bli innlagt og få intensiv profesjonell hjelp for å komme meg ut av det. Jeg hadde så mye angst at i dag skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt det ut. Jeg var redd hele tida. Det var så mange bisarre tanker og spekuleringer og bekymringer i hodet at det var ikke plass til annet, rett og slett.

Den første tida jeg var innlagt hadde jeg ikke kontroll på angsten i det hele tatt. Derfor besto en stor del av livet mitt av å unngå alt jeg trodde kunne trigge angsten. Å gå på butikken aleine var for eksempel uaktuelt. En annen ting som jeg helt bevisst unngikk var nyheter. Jeg leste ikke aviser, så ikke nyheter på TV, og var omtrent ikke på internett – i redsel for at noe skulle sette i gang et massivt og ødeleggende angstanfall.

Heldigvis lærte jeg meg å kontrollere angsten etter noen uker, men det å ikke lese nyheter hadde blitt en vane. Jeg tok et standpunkt om at nyheter ville jeg ikke forholde meg til i det hele tatt. Jeg hadde så store problemer selv, at jeg orka ikke å ta innover meg ting som skjedde i resten av verden. Herregud, det er flaut å innrømme, men jeg følte jeg hadde nok med meg selv.

Da jeg dro til Goa i januar 2009 fungerte hodet mitt tilnærma «normalt» og jeg hadde det mye bedre. Nå fikk det å ikke lese nyheter en annen begrunnelse: jeg hadde vært igjennom så mye fælt at jeg mente at jeg fortjente å bare tenke på koselige, fine, morsomme ting. Nyheter fikk ikke plass i den harmoniske, romantiske verdenen jeg hadde bestemt meg for å leve i.

Etter Goa gled jeg gradvis inn i depresjonen igjen, og var tilbake i tankegangen om at jeg hadde nok med mine egne problemer. Dette pågikk i flere måneder. Det er litt pinlig å tenke på at jeg faktisk  gikk og fortrengte alt det urettferdige, vonde, triste som skjer i verden og hadde fullt fokus på mine problemer og mine nærmeste. Jeg laga meg ei boble som var behagelig og enkel å forholde seg til.

Sakte, men sikkert ble jeg heldigvis klar for å melde meg inn i verden igjen, og etter ett års avholdenhet fikk jeg til å sette meg inn i nyhetene slik som før. Det gjorde at jeg begynte å føle meg sunnere, friskere og mer oppegående. Jeg vil engasjere meg, og jeg klarer det. Ikke i like stor grad som før riktignok, men jeg prøver ihvertfall. Det er utrolig godt å ha plass til mer enn bare meg og mitt. Ikke minst fordi jeg mener at alle som lever i verden bør prøve å vende blikket utover så mye som mulig.

Les også: Det store smellet, Number 1 og Å få hjelp


Advertisements

5 responses to “Utmeldt

  1. Fantastisk skrevet Muriel! Du gir ett innblikk i hvordan det er å ha en depresjon og hvordan det utvilker seg til å bli en sosialangst… Dette var spennende. Flott å se du er på beina igjen. Å at det sakte men sikkert det går din vei! 🙂 Ha en fin dag!

  2. du skriver så bra at jeg får frysninger inni meg.
    vil egentlig bare si tusen takk for at du tørr å dele dette, og sette ord på hvordan du har det. jeg har lært utrolig mye gjennom bloggen din, og kommer til å følge deg videre.

  3. Ja har man ikke en viss grad av indre harmoni har en vel også lite å gi til andre. Selv mener jeg i alle kanaler til alle tid, om alt mulig. Liker godt å skive om både utenriks og innenriks politikk, helse og sosial i alle varianter , og også psykologi, da jeg nok har måtet gå noen runder med meg selv i livet. Du skriver usedvanlig strukturert og godt…..

  4. Herregud Muriel! Bloggen din er FANTASTISK!! Har lest hele førstesida her! Akkurat min type blogg. Herlig!

  5. Folkens, nå får dere meg til å gråte… Herregud så fine dere er, så nydelige kommentarer 🙂

    @Glasskår: Er nok ikke helt på beina enda, men det går framover, det gjør det, og jeg er mye friskere enn for bare et halvt år siden!

    @Stina: Så godt å høre at bloggen min kan gi andre noe 🙂

    @Geir: Det har du helt rett i, når hodet er fullt av kaos er det ikke plass til så mye annet dessverre…

    @Frk. Speilvendt: Weee, nå gjør du meg glad 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s