Når lærer vi om psykisk helse?

Jeg har lært mye om psykisk helse ved å være psykisk syk selv, og gjennom å bli kjent med andre mennesker som er psykisk syke. Kunnskapen jeg har opparbeida meg er mye av grunnen til at jeg klarer å holde meg oppe i tunge tider.

Jeg vet hva angst er og hvorfor den plutselig slår innover meg, holder meg fast. Jeg vet hvordan depresjon fungerer, hva som er faresignalene, og hvordan de depressive sidene mine farger tankemønsteret mitt mørkere og får verden til å se dyster og håpløs ut. Og jeg vet hvor hjelpa finnes, og hvordan jeg kan prøve å hjelpe meg selv.

Men herregud, det er ikke lett å være psykisk syk selv om vi lever i Norge i 2010 (beklager floskelen, skal ikke gjenta seg!). Det er tungt for menneskene rundt meg også. Noen av de store problemene er:

  • Psykisk helse er i altfor mange sammenhenger et tabuområde. Det er vanskelig å snakke om, pinlig å snakke om, vondt å snakke om.
  • Behandlingstilbudet til psykisk syke er generelt for dårlig.
  • Det er en viss tendens til å se ned på psykisk syke og bagatellisere situasjonen vår.
  • Mange psykisk syke tør ikke og/eller vil ikke be om hjelp.

Folk flest (oops, enda en floskel) vet for lite om psykisk sykdom. Noen har kanskje først og fremst fått sine erfaringer fra media, og der er oppslag som dette ikke akkurat med på å gi psykisk syke et godt rykte. De fleste vet nok heldigvis at flertallet av de som sliter med psyken ikke går rundt som tikkende bomber, men jeg tror at kunnskapen uansett er generelt for lav. Folk kan for lite om symptomer og hvordan en skal forholde seg til psykisk syke.

Jeg er heldig og har møtt veldig få direkte negative reaksjoner på sykdommen min, men enkelte blir keitete og pinlig berørte hvis sykdommen min kommer opp som et tema. Det som er et større tankekors er at det var bare søstra mi som merka det da jeg holdt på å bli skikkelig syk, det var ihvertfall bare hun som turde å nevne det for meg. Det er vanskelig å kjenne igjen symptomene hvis en ikke vet hva en skal se etter. Dessuten jobba jeg hardt med å skjule det, for jeg så mørkt på å skulle ta tak i problemene mine for alvor. Dessuten var det for vanskelig å snakke med folk om det. Jeg ante rett og slett ikke hvordan jeg skulle ta det opp.

For en stund siden slo det meg at jeg faktisk aldri har fått undervisning på skolen om psykisk helse. Det har rett og slett ikke vært en del av pensum hverken på grunnskole eller videregående (med unntak av linja for helse – og sosialfag, naturligvis). Med tanke på at psykisk sykdom er et såpass stort samfunnsproblem som det er i dag, så synes jeg det er svært merkelig. Og veldig synd.

Psykisk sykdom trenger å ufarliggjøres som tema. Alle burde lære seg om årsaker til psykiske problemer, lære seg å gjenkjenne symptomer, venne seg til å snakke om det med andre mennesker og vite hvordan en kan hjelpe – og hvor en kan få hjelp. Jeg mener bestemt at psykisk helse må inn i skolen som et obligatorisk tema, ikke nødvendigvis som eget fag, men ihvertfall som del av pensum. Skolen ville vært et naturlig startsted for å bryte ned tabuer rundt psykisk helse.

Advertisements

9 responses to “Når lærer vi om psykisk helse?

  1. Jeg er så enig, så enig!
    Jeg personlig er veldig åpen om sykdommen og hvordan jeg har det, men opplever veldig ofte at folk blir stumme og ikke vet riktig hva de skal si. Generelt er det veldig lite kunnskap, og det er veldig synd. .
    Liker bloggen din veldig godt:)

  2. Kjempeflott!!! På jobben samarbeider vi med Psykisk Helse i Skolen, som jeg har vært med og holdt foredrag med. Dette var en del av opptrappingsplanen fra 1999, og skulle vare frem til 2008. Det ble utvidet med to år, for å kunne dekke hele landet, men etter 2010 er hele prosjektet over. Det er utroooolig trist, for det er så viktig!! Og det er trist at vi måtte «learn it the hard way». Kjempeflott innlegg

  3. Du skriver så bra!
    Dette er veldig viktig, som Lise skriver.

  4. Så godt det er når noen setter seg ned, våger å se hele meg med alle de paradoksene jeg er og har i mitt liv. Ikke er redde for ordene som kommer, eller ikke kommer.For å se mørke, men også det lyse. Det er viktig at du skriver!Så flere kan få muligheten til å forstå. Jeg fascineres av mennesker som våger å vise at de er lag på lag, dyp under dyp. Takk for at du er deg!

  5. @Nina: Tusen takk, koselig at du liker bloggen min 🙂

    @Liseliten: Det er virkelig synd ja, og helt uforståelig at det ikke satses mer på. Men fy søren så flott at du har vært med på å gjøre en forskjell der 🙂

    @Liljen: Tusen takk 🙂

    @Maryathome: Du rører meg til tårer nå… Det er akkurat dette jeg vil med bloggen min. Vise fram alle aspektene av meg, av mennesket. Tusen, tusen takk for en nydelig kommentar 🙂

  6. Enda et utrolig viktig innlegg fra deg, Muriel!

    Jeg husker fra da jeg var liten, da hørte jeg snakk om «hun dama i svingene med nervene..». Det hele var kjempeskummelt, for man fikk jo inntrykk av at hun var riv ruskende gal, men hun var jo bare redd for å gå på butikken..

    De siste årene har det blitt mere åpenhet, men det er utrolig viktig å ufarliggjøre psykisk sykdom også.

    Og det MANGE ikke tenker på, som er endel av parolen for Mental Helse – er at vi alle har en mental helse, på lik linje med at vi alle har en fysisk helse. Første gang jeg hørte den setningen, gikk det opp et lys for meg. For meg personlig var det en selvfølge, men det var en ny måte å tenke om meg selv på, og andre mennesker.

    Dette med at det skal inn i skolen – helt enig! Jeg kjenner nestlederen av Mental Helse Ungdom, og han snakket om at de hadde jobbet lenge for å få igjennom dette på politisk plan, at det skulle bli en del av pensum på ungdomsskolen/vgs. Husker ikke hvor langt de kom med forslaget, men undres på om det kom opp i spørretimen på Stortinget.

    Når det er sagt, Muriel – så er du en av mine helter når det gjelder det å skrive om din egen psykisk helse. Du skriver på en slik måte at det ikke blir klamt og ubehagelig og FOR nært.. misforstå meg rett 🙂 Kudos x 1000! 🙂

  7. Tilbaketråkk: DeUtvalgte: Muriel om psykisk helse | marita.net

  8. @Marita: tusen takk for en flott kommentar og for link, det setter jeg stor pris på 🙂

    Det er så viktig det der med ufarliggjøring og avmystifisering. Selv om samfunnet er mye åpnere enn før, er det en lang vei igjen. Og da er det riktig som du sier at vi må sette fokus på at ALLE har en psykisk helse.

    Det betyr mye for meg det du sier i det siste avsnittet. Tusen, tusen takk. Jobber mye med å skrive sånn at folk ikke blir «dratt ned» sammen med meg når de leser her.

  9. Bare hyggelig, frøken 🙂

    Ja – det er langt igjen. Det som er synd, er jo at tilogmed enkelte av de som jobber innenfor psykiatrien, er redde for de med psykiske lidelser..

    Jeg er av den bestemte mening at enhver kan falle sammen psykisk, til enhver tid. Har møtt folk som sier at «det kommer ALDRI til å skje meg, til det er jeg for sterk».

    Da himler jeg bare med øynene, og gidder ikke diskutere engang, for meg blir det for dumt.

    Psykisk lidelse har ingenting å gjøre med hvor sterk man er. Mener jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s