Rammene

Jeg tenker på alle de fine menneskene jeg hadde gått glipp av om jeg hadde latt fordommer og førsteinntrykk styre hvem jeg velger å bruke tid sammen med. Vi har så lett for å lage oss ei ramme å leve i. I ramma putter vi det vi føler at vi trenger og det som passer inn. Noen har store rammer med god plass, mens andre har små A4-rammer.

Materialet rammene er bygd opp av er fordommer, gruppebåser og kategorier. Fordommer har vi alle, og de fleste har et behov for å gruppere menneskene rundt seg. Rammene kan gi god beskyttelse, og kan til og med være nyttige til sitt bruk. De gir oss verktøy for å tolke og vurdere personer vi møter. De gjør at vi til en viss grad kan kjenne igjen folk med onde hensikter, for eksempel.

Selv har har jeg gjennom livet hatt rammer av varierende størrelse, og jeg har i perioder sjonglert mellom flere rammer avhengig av dagshumør. For meg har rammene skapt en del trøbbel. Jeg har av og til vært for snar til å dømme folk etter førsteinntrykket. «Blondt hår, rosa klær og høy skingrende latter? Hun er sikkert slitsom, selvopptatt og dum. Ingen potensiell venninne akkurat». «Svarte klær, ravnsvart hår og holder seg for seg selv? Han er sikkert dyster, kjedelig og dyrker livets tristesser. Umulig for meg å komme innpå han».

Året på folkehøgskole kurerte meg for det meste av denne tendensen til å avfeie folk så lett. Skolen jeg gikk på var en heksemikstur av babes, filosofer, allværsjakkejenter, gothere, galinger, outcasts – og en gjeng med streitinger. Og det var akkurat den heksemiksturen jeg trengte. Vi var pent nødt til å omgås, og sånn fant jeg ut at de aller fleste av dem var ålreite folk, og at livet mitt ble rikere og mer spennende av å se utafor den ramma jeg hadde bygd meg.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har tilbakefall rett som det er. Et eksempel på det er en kompis av meg som er modell. Jepp, han ser ut som en modell også. Han glir glatt inn i båsen «metroseksuell» og jeg gadd ikke engang å prate med han første gang jeg var på samme fest som han. «Han tenker sikkert bare på klær, interiør og iPhone, jeg har vel ingenting å prate med han om.» Heldigvis besinna jeg meg og bestemte meg for å være åpen for at han kunne ha andre kvaliteter også. Da vi møttes igjen på fest fant jeg fort ut at han er hysterisk morsom, smart og samfunnsengasjert. En dritbra fyr, rett og slett. Han hadde jeg kommet til å gå glipp av hvis jeg hadde latt ramma styre meg.

Dessverre så gjør mobbinga, svikene og falskheten jeg har opplevd at jeg innimellom innbiller meg at jeg er en sånn person som ikke passer inn i ramma til folk. Da jeg møtte min forrige kjæreste brukte jeg mange måneder på å få tillit til han, fordi jeg trodde rett og slett ikke at en sånn kul, kjekk og populær fyr som han kunne være interessert i en så kjedelig, herpa og snål person som meg. Jeg kunne da aldri i verden passe i hans ramme. Men det gjorde jeg faktisk.

De siste par årene har ramma mi blitt stor og romslig. Mye fordi psykdommen har gjort meg mer tolerant. Men også fordi min forrige kjæreste lærte meg å være åpen for de aller fleste mennesker. Mangfold er ikke bare en viktig prinsipiell samfunnsverdi, det er også fantastisk gøy å være en del av det. En risikerer å gå glipp av mange skatter om en lar ramma begrense seg for mye.

Les også: Number 1 og Livet skjer med meg

Advertisements

2 responses to “Rammene

  1. Så flott 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s