Jævlig, men vakkert

I dag er det 1 måned siden jeg begynte å blogge.

For meg er blogging terapeutisk. Tanker som er for vonde til at jeg klarer å snakke med venner og familie om dem, skriver jeg ned her i bloggen. Det er så typisk meg å stenge ting inne, og det er absolutt ikke bra for meg. Etter jul begynte jeg å skrive dagbok, men det ble for merkelig, for upersonlig, å ikke skrive til noen. Når jeg blogger føler jeg det nesten som om jeg snakker med folk. Det er godt. Og så mange fine mennesker som er her i bloggverdenen!

Jeg skal ikke analysere og utbrodere i det vide og brede (metablogging er kjedelig i lengden), men jeg vil i hvertfall si at jeg er veldig glad for at jeg starta denne bloggen. Å skrive på denne måten hjelper meg å sortere tankene mine. Og det er så gøy å plukke fram fine øyeblikk, det gjør at jeg husker dem bedre. Utrolig hvor mange detaljer som dukker opp når jeg først begynner å skrive.

For å vise hvor stor pris jeg setter på det å blogge, og på dere, så legger jeg ut den nydeligste videoen jeg veit om. Hoppípolla med islandske Sigur Rós. Den sangen vekker meg, gir meg energi, rører meg til tårer, og får meg faktisk til å føle at jeg skal klare å reise meg opp. Midt oppi all jævelskapen er  jo livet egentlig uendelig vakkert!

Når jeg blir gammel skal jeg bli som de fine menneskene i videoen. Bli med på det du også?

Advertisements

2 responses to “Jævlig, men vakkert

  1. Kjære du!

    Jeg er også glad for at du startet bloggen. Jeg føler meg så mye nærmere deg, enn jeg har gjort etter flytting fra felles by. Det er tøft å lese om de tunge stundene dine; og fint å lese om de gode. Det er godt å følge deg litt tettere. Jeg liker måten du skriver på. Og jeg liker det du skriver om. Jeg tar med meg meg ting jeg har lest på bloggen din ut i livet mitt; feks innlegget ditt om hvordan små ting forteller omverdenen noe om hvem man er.

    Og så bra at du kjenner på at blogginga gjør at du i større grad «legger merke til» en del hendelser/detaljer som ellers bare ville gått ubemerket forbi. Så deilig det er å ordentlig kjenne på vårsola som så smått begynner å varme i kinna, eller på følelsen av fellesskap som godt vennskap gir. For eksempel.

    En varm klem til deg i natten

    Og forresten; av tittelen på dette innlegget kom jeg til å tenke på filmen «Livet er jævlig deilig» – har du sett den?

    • Kjære S 🙂

      Jeg synes også det er veldig godt å tenke på at du er her inne og leser. Dette er jo ting som jeg så gjerne vil snakke med deg om, men det er ikke lett å ta det i telefon eller på facebook-chatten, hehe.

      Setter stor pris på at du liker det jeg skriver 🙂 Og jeg setter veldig stor pris på kommentarene dine! Er så glad i deg vet du 🙂

      Har ikke sett den filmen, anbefaler du den?

      Stor klem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s