Små glimt

1. Jeg samler på neglelakker i sterke farger. Neglelakkene står i ei hylle på badet. De var tidligere sortert i to rekker og etter merke, med de fargene jeg liker best og bruker mest på den fremste rekka. Rett før jul fikk jeg besøk av ei venninne, A. Da hun dro oppdaga jeg at hun hadde sortert neglelakkene etter farge, fra lys til mørk. Forrige uke kom ei anna venninne, M, på overnattingsbesøk. Da jeg skulle bruke badet etter henne om morgenen så jeg at hun hadde plassert neglelakkene så fargene utgjorde et finurlig mønster.

2. Dama i kassa på Rema i dag var dritforbanna. Ikke sur, ikke irritert, men skikkelig sint. Hun slengte varene aggressivt nedover varebåndet og maltrakterte tastene på kassaapparatet med pekefingrene sine. Sukka masse og mumla banneord for seg selv. Jeg prøvde å se på henne og smile, men det var null respons hos henne.

3. Jeg sto ved siden av en fyr på Platekompaniet. Han hadde en DVD i hånda og sto og studerte de andre filmene. Etter en stund trakk han litt på skuldrene, slo et par ganger på DVD’en han hadde i hånda, smilte og gikk til kassa for å betale. Akkurat det øyeblikket, den bevegelsen der han liksom banka litt på DVD’en, det var en så fornøyd bevegelse, litt sånn «det får holde med denne her, blir bra dette!».

4. Da jeg skulle betale på Platekompaniet sto dama i kassa og nynna til musikken. Hun nynna lavt, men akkurat høyt nok til at jeg hørte det. Og det var skjærende falskt. Jeg måtte kvele et knis, for jeg syns det er morsomt at Platekompanietdama enten nynner uvitende falskt, eller at hun driter i det og nynner uansett. Hun laga en fin og avslappa stemning der hun sto og smånynna og nikka med hodet i takt med musikken.

5. På Vita sto jeg lenge og grubla på hvilken hårfarge jeg skulle kjøpe. Svart eller lilla, svart eller lilla. Dama som jobba der kom bort til meg for å hjelpe meg. «Du er jo ganske edgy, du har en edgy stil, så du kan godt ha lilla hårfarge» sa hun. Her går jeg og føler at det lyser DEPRIMERT OG ØDELAGT av meg, og så sier hun til meg at jeg er edgy (but then again, kanskje det er det at jeg er herja som gir meg edge?).

I små glimt viser vi fram hvem vi er, gjerne for vilt fremmede mennesker. Hele tida legger vi ut spor som tilsammen utgjør helheten av et menneske. Noen av sporene kan lett feiltolkes, mens andre gir et tydelig uttrykk for hva slags type person det lille glimtet er en del av.

Jeg kjøpte lilla hårfarge, forresten.

Les også: Lilla, Tid for en skikkelig opptur igjen!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s