Number 1

Jan Thomas sin mann Christopher Mørch Husby har nettopp lagt ned bloggen sin, og det han uttalte  til media i den forbindelse var at nå skulle han ta vare på seg selv. Og at det ville han at leserene hans skulle gjøre også, ta vare på seg selv. Look out for number 1, liksom.

Det er mulig jeg er fordomsfull nå altså, men jeg ser for meg at det innebærer Christopher som tar ansiktsmaske, går på spa sammen med Jan Thomas og kanskje drar på ferieNår jeg kikker innom rosabloggerne går det opp for meg at det er så mange som bruker vanvittig mye av fritida si på utseendet og å tilfredsstille seg selv, og det gjør meg uvel, rett og slett. Hva kan gjøres for å snu det der? Det hjelper ihvertfall ikke at de får beskjed av Christopher om å ta vare på seg selv.

Uttalelsene til Christopher er selvsagt bare fraser, bare sånt en sier. Han oppfordrer ikke direkte folk til å være egoistiske og ta manikyr. Men åh. Jeg skulle så inderlig ønske at han kunne sagt «Ta vare på hverandre», «Ta vare på menneskene rundt deg», «Gjør noe bra for verden» i stedet.

Jeg har selv vært i den helt forjævlige situasjonen at jeg ikke hadde kapasitet til å tenke på stort andre enn meg selv, da jeg var alvorlig syk av angst og depresjon og måtte være innlagt på DPS. Den omtrent eneste jeg orka å ha noe særlig kontakt med var den daværende kjæresten min.

Før jeg ble syk var jeg sterkt engasjert i en Redde verden-organisasjon. Jeg må rett og slett si det sånn at det berika livet mitt, ja, det ga meg gnist og glede å få engasjere meg for dem som virkelig trengte det. Jo mer jeg gjorde, jo mer styrke og energi fikk jeg. Og jeg så at det hjalp! Lille jeg kunne faktisk gjøre en stor forskjell når jeg samarbeida med andre. Jeg brukte derfor en svært stor del av fritida mi på det.

Så ble jeg syk. Og fikk beskjed om at nå måtte jeg sette meg selv på førsteplass, hjelpe meg selv. En stund var det godt å høre dette. Jeg kunne liksom slappe av. Stenge ute at det fins folk som går gjennom et mye større helvete enn meg hver eneste dag, og bare tenke på meg selv.

Men. Nå er det bare vondt å ikke ha krefter og kapasitet nok til å engasjere meg slik som jeg gjorde før. Jeg føler at jeg har mista en stor del av meg selv, og at jeg har blitt mer egoistisk. Egoisme er ikke en egenskap jeg setter høyt.

Jeg ble ikke syk fordi jeg engasjerte meg for å hjelpe andre mennesker. Jeg ble syk først og fremst på grunn av genene mine og traumer fra barndommen. Da jeg fikk til å hjelpe andre hadde jeg det bra. Og gudene skal vite at jeg har det ikke så bra nå.

Det går faktisk an å ta vare på seg selv gjennom å ta vare på andre. Jeg tror ikke det er sånn at det forsvinner prosenter av egen lykke ved at en ofte prioriterer andre enn seg selv, at de prosentene da blir overført fra en selv til den en prioriterer. Det fins ikke noen stabil matematisk formel for lykke og tilfredshet. For å si det på en meget naivistisk måte: kjærlighet bør ikke vendes innover, men utover (jeg vet, rødme rødme store ord, men det er faktisk sant).

Jeg er så fortvila over at jeg ikke greier å gi mer av meg selv til andre. Det er så mange som trenger… noen. Noe. Men de får det ikke fordi de som har ressurser og kapasitet til å gjøre en forskjell altfor ofte er opptatt med å ta vare på number 1. Kall meg gjerne en naiv, blåøyd hippie, men what the hell. Jeg slår et slag for det å ta vare på hverandre. Vi må bli flinkere til det.

Advertisements

8 responses to “Number 1

  1. Du er så flink..! Og så nydelig ærlig!

  2. Er både enig og uenig med deg jeg, Muriel 🙂

    Ja – vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre, så absolutt, og man får mye tilbake av det å gi.

    Men; «kjærlighet bør ikke vendes innover, men utover».. Her er vi nok litt uenige 🙂 Altså, jeg synes jo at kjærlighet OGSÅ bør vendes utover, men jeg er av den tro at om den ikke først vender innover, så «evner» man ikke å vende den utover heller.

    Type.. man må elske seg selv, før man kan elske andre?

    Eller mere; hvis du ikke først tar vare på deg selv, så klarer du heller ikke å ta vare på andre. Tror jeg. Det kan tilsynelatende virke som du klarer det, men over tid, så tror jeg ikke det går.

    Så min filosofi er, først meg, så andre. Kan høres kvalmende egoistisk ut, men jeg MÅ ta vare på meg, skal jeg ha NOE å gi. 🙂

  3. enig med marita her altså. Jeg mener ikke at man skal kun tenke på seg selv, men man må ta vare på seg selv for å kunne gi til andre.

    Jeg har vært der hvor jeg ga og ga og ga av meg selv for andre, stilte opp for de og var alltid tilgjengelig, og jeg gikk meg rett på veggen. Tar man ikke vare på seg selv så har man ikke energi til å ta vare på hverandre.

    Men jeg er veldig enig i det at man skal OGSÅ ta vare på de rundt seg.

  4. Maren: tusen takk, blir helt varm inni hjertet av sånne kommentarer 🙂

    Marita og limatoni: jeg skjønner hva dere mener, og jeg er selvsagt enig i at det er viktig å ta vare på seg selv også. Men jeg tror at mange ikke har opplevd hvilken energi og gnist det gir å virkelig hjelpe andre. Nå som jeg er deprimert er de beste dagene mine de dagene da jeg får til å gi noe til andre. Men ja såklart, for å i det hele tatt ha noe å gi så må jeg også ta vare på meg selv. Det er viktig å ikke gå helt tom og sette av litt tid til egne behov 🙂

    Den der «man må elske seg selv før man kan elske andre» funker litt annerledes på meg. Jeg får ikke til å elske meg selv hvis jeg ikke elsker/bryr meg om andre.

  5. @Muriel, aha, da skjønner jeg mere hva du snakket om 🙂 Ja – det kan virkelig gi masse energi og glede og gnist, det å gi! Spesielt om man GIR selv, og andre ikke TAR noe fra deg 🙂

    Til den siste setningen din, Muriel – tenker du at du er bedre i stand til å gi kjærlighet og omsorg til andre, jo «høyere» du elsker deg selv? Ikke kritikk altså, jeg bare er nysgjerrig 🙂 For sånn er det iallfall med meg. Jeg kan alltids fake, men det holder jo ikke i lengden, altså det å gi omsorg og kjærlighet. For meg blir det mere «ekte» omsorg, jo gladere jeg er i meg selv. Hvis du skjønner. (Jeg vet ikke helt om jeg skjønner det selv, nemlig :p )

    • Stor forskjell på om en gir noe selv eller om folk tar fra deg ja! Energistjelere er slitsomt.

      Hmm det siste du spør om der er ikke så lett å svare på, mye fordi jeg har veldig dårlig selvtillit og i mange perioder av livet mitt har jeg ikke vært noe glad i meg selv. Så har jeg opplevd at det å hjelpe andre, gjør at jeg blir gladere i meg selv. Jeg er i en veldig dårlig periode når det gjelder selvtillit nå, av og til kjennes det ut som jeg ikke er glad i meg selv i det hele tatt. Men jeg tror likevel at jeg klarer å gi noe til andre. På en måte har jeg kanskje mer å gi andre enn meg selv.

      Nei dette ble rotete, hehe. Skal sette meg ned ei natt og skrive et skikkelig innlegg om dette når jeg får mer orden på tankene mine 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s