En hippie

Fine øyeblikk #3

Venninna mi M og jeg ute på tokt i Anjuna, Goa i fjor. M kjørte scooter, jeg satt på. Varm vind i håret, og de samme humpete veiene som vi hadde kjørt mange ganger før. Den legendariske strandbaren Curlies var målet, og vi lo, vi var frie og kunne gjøre hva vi ville. Den berusende frihetsfølelsen i Goa gjorde oss barnslige, knisende og sprudlende. Inn på stien mellom kokostrærne, kronglete vei som alltid var nesten litt for spennende. Det kom ei ku her og en gjeng med selgere der, steiner og røtter skumpa scooteren hit og dit, og når som helst kunne vi få ei kokosnøtt i hodet.

Vi gikk av scooteren der stien slutta og spratt ned mot stranda. Gikk litt saktere forbi stedet der de ekstremt høye palmetrærne laga ei ramme mot havet, himmelen var alltid spesielt vakker inni den ramma. Veksla noen ord med den trivelige, flirende smykkeselgerdama. Traff på kokosnøttselgerdama som ga meg en stor klem og spurte hvordan det gikk.

Inne på Curlies kjøpte vi øl og satte oss ned for å se på solnedgangen, og å observere alle de variasjonene over arten menneske som befinner seg på South Anjuna Beach.

Så kom det en knallbrun fyr i 60-årene bort til oss, han hadde på seg shorts og noen smykker rundt halsen, og han var i god form alderen tatt i betraktning. En energisk kar, rett og slett, og vi kunne se på han at han hadde en historie å fortelle oss, han hadde noe på hjertet og det var ikke dagligdagse strofer om været. Dette var en av gammelhippiene, han hadde bodd i Goa lenge, det var tydelig. Men han var ikke en typisk Goa- freak, han så reflektert og avbalansert ut.

«Can I join you, girls?» spurte han.

Selvsagt fikk han det, når en har mulighet til å få førstehånds historier fra en av heltene, en av de som var med på å spre peace and love back in the days, så lar en ikke sjansen gå fra seg.

Han fortalte at han var en av de aller første hippiene som kom til Goa, han kom dit med buss i 1967. De fleste som var med den gangen hadde enten flytta hjem til USA eller var døde. Selv hadde han ikke reist tilbake til USA mer enn noen få ganger, han hata USA fortalte han, og vred seg i stolen når vi spurte om hjemlandet hans. «Goa is my home» sa han.

Da vi spurte han hva han lever av, hva han gjør om dagene, svarte han at han stort sett tar livet med ro og steller i hagen sin. Den informasjonen der er nok åpen for fortolkning.

Shiva Eye, skjell som er nedslipt av sand

Hippien satt sammen med oss lenge og prata. Da han skulle gå ga han oss en merkelig steinlignende sak hver. Den var hvit, rund og glatt, og med et spiralmønster på. «That is actually a shell which has been worn down by the sand. It’s called a Shiva Eye and it will bring you luck».

Uansett om skjellet bringer lykke eller ikke, har jeg det alltid i veska mi fordi jeg trenger å bli påmint at egentlig har jeg muligheten til å skape meg et spennende, helt annerledes liv utenfor den vanlige ramma. Hippien hadde tenkt igjennom hvordan han ville ha livet sitt og så levde han på den måten. Jeg tror det var det han ville fortelle oss.

Les også: Lakshmi og Benken

Advertisements

4 responses to “En hippie

  1. så fin blogg du har… spennende å møte folk med en annerledes historie!

  2. Tusen takk 🙂 Enig, det er noe av det som gjør livet verdt å leve!

  3. Fy flate, for en spenennde historie!
    Og blir helt fascinert av slike mennesker som er modig nok til å bare gjøre slikt med livet sitt, akkurat som man selv vil. Slike historier er inspirerende, og gir nytt håp til slitne sjeler! Tusen, tusen takk for at du delte den. Setter stor pris på det. Virkelig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s