Tid for en skikkelig opptur igjen!

Jeg sier som Marita: det er mars, så nå er det endelig vår! Min mentale syklus tilsier at fra og med mars og utover våren kommer humøret til å stige. Jeg er et typisk høst-og vinterdeprimert menneske. Høsten og vinteren er mørke, både bokstavelig og psykisk sett. Men om våren lysner det både ute og inni meg. Lyset og varmen har tydeligvis mye å si for min mentale helse.

Det var aller tydeligst i 2007, da jeg ble dumpa av samboeren min i januar etter at forholdet hadde hangla noen måneder, og så ble kjærlighetssorgen lettere og lettere utover våren, til jeg gikk inn i en skikkelig heftig og lang hypomanisk periode fra sånn ca mai til seint i august (se bilde ovenfor, veldig beskrivende for hvordan jeg følte meg/oppførte meg). Hoho, det var gøy! Det var som om en del av fornuften min forsvant. Begrepet «bare eeeen øl til» har sjelden blitt misbrukt så ofte og lenge som den sommeren der. Og søvn, hvem trenger det liksom? Ikke noe problem å være på nachspiel/ha mannfolkbesøk til klokka 7 om morgenen og dra på jobb til kl 9 altså. Gjerne flere ganger i uka også.

Det verste var vel at det var faktisk ikke noe problem, når jeg kom på jobb satt jeg og rista av energi som ville ut. Åh, så mange gode ideer jeg hadde! Det var som å være konstant i det stadiet av alkoholrusen der selvtilliten og kreativiteten går i taket, de lyse ideene strømmer ut og du bare må dele dem med alle andre. Og ja, i likhet med den reality check’en en får når bakrusen siger inn, så innser jeg nå i ettertid at det var ikke alle hypoman-ideene som var helt strålende heller. Men ærlig talt, når hodet flommer sånn over av tanker, så er jo en eller annen av tankene nødt til å være geniale. Så på jobben fikk jeg utretta en del ting som jeg er veldig fornøyd med.

I fjor ble denne lys-mørke-lys-syklusen min forstyrra. Jeg var i Goa fra januar til mars, og dermed hoppa jeg ut av depresjonen mye tidligere enn jeg bruker, selv om depresjonen hadde vært dypere og alvorligere enn noen gang før. Lyset og varmen og alle opplevelsene i Goa rensa liksom ut det verste av mørket inni meg. Jeg holdt meg inne i denne oppturen et par måneder etter at jeg kom hjem. Men så gikk det nedover igjen i løpet av sommeren en gang, helt mot normalt.

Nå håper jeg at kroppen og hodet har justert seg ferdig, slik at det lysner inni meg i takt med at det lysner ute. Det kjennes sånn ut, og jeg har hatt det på følelsen lenge, at nå løsner det. Hjelp meg og kryss fingrene for det da!

Les også: Bipolar: når ble jeg det? og Jeg kan være både stjerne og taper

Advertisements

4 responses to “Tid for en skikkelig opptur igjen!

  1. SV: Hun 15 år gamle jenta har nok opplevd mer enn vi tror. Man skal ikke dømme folk etter alderen deres… :/ Og vi har ordnet opp iallefall, så det er greit nå.

  2. Takk for link, nå ble jeg glad – søta! 🙂 Utrolig deilig følelse å riste vinteren av seg, sakte men sikkert! Jeg har vel egentlig vært vinterdeprimert, mere at jeg har merket at mørket har gjort noe med meg. Ikke denne vinteren heldigvis, sikkert en kombo av diverse ting, men jeg har blant annet vært superflink med d-vitaminer. 🙂

  3. Skulle bare mangle, jeg ble så glad når jeg så at det er flere enn meg som prøver å mane fram våren 😀

    Jeg tror nok at d-vitaminer har mye å si ja. Vi trenger jo sola, så det er egentlig ganske merkelig at vi velger å bo her i Norge, hehe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s