Mandagsreise 3: Lisboa

Nydelige oransje hustak.

Jeg er et bymenneske. Å gå i skogen er koselig, havet er nydelig, fjellet er friskt og fritt. Men det er i byen jeg vil bo. De fleste reisene jeg har vært på har gått til storbyer i Europa. Og den byen jeg er aller mest glad i er Lisboa.

Det er så… varmt der. I både overført – og direkte betydning. Det første jeg forbinder med Lisboa er varme. Deretter kommer lyset og fargene. Disse henger nøye sammen med varmen, fordi de fleste av bygningene er hvite eller i varme farger. Når jeg tenker på Lisboa kjennes jeg varmen omslutte meg og jeg myser litt med øynene, fordi lyset er så sterkt.

Calles

Lisboa er frihet. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men det føles fritt og trygt å vandre rundt i gatene der. Portugiserne er vennlige og jeg føler meg vel sammen med dem.

Portugal har helt fantastisk mat. Spesielt sjømat, selvfølgelig. Jeg tror nesten ikke jeg har spist noe annet enn sjømat i Lisboa. Nasjonalretten er bacalao, og det er bare i Norge at bacalao kun betyr torsk med tomat og potet-sausgreie. I Portugal fins det vanvittig mange typer bacalao. Det er en gammel portugisisk skikk at ei dame må kunne å lage minst 50 forskjellige typer bacalao (eller noe sånt) for å få lov til å gifte seg.

Og restaurantene! Herlighet så sjarmerende noen av dem er. Det er i gamlebyen Bairro Alto de koseligste restaurantene er, og Bairro Alto er

Hus med typiske fliser.

virkelig noe for seg selv. Jeg elsker arkitekturen der, særlig at den er litt shabby. Særegent for Lisboa er flisene på husveggene, de små balkongene og trappegelendrene av smijern. Det er så mye rart å se hvis en tar seg tid til å vandre litt rundt omkring. Noen steder er gatene smale, smale, og sånne gamle damer med svart og grått hår står og kauker til hverandre fra balkongene sine, og klesvasken henger i ei snor tvers over gata. Det er så fint! Et lite innblikk i livet til folk.

Jeg anbefaler å gå hele veien fra sentrum opp til borgen som ligger på høyden over byen. Borgen i seg selv er stilig, og så er utsikten helt fantastisk når en kommer seg på toppen.

Portugal har en spennende historie. Noe jeg kommer til å gjøre neste gang jeg reiser dit, er å gå i museer for å lære mer om historien, det har jeg gjort alt for lite av de gangene jeg har vært der før. En forstår mye mer av utforminga til en by hvis en kjenner historien godt.

Trikk som går oppover de bratte bakkene i Lisboa.

Men først og fremst vil jeg tilbake for å vandre gatelangs. Det er det herligste jeg vet i Lisboa. Å bare bare se, og smile. Jeg smiler mye i Lisboa.

Lisboa er en by som stimulerer sansene. Reis dit og la deg bli sjarmert, kjenn at du slapper av og får energi både av sola, vennligheten og av alle inntrykkene.

Her kan du lese om Lisboa i Lonely Planet.

Les også: Mandagsreise 1: Madagaskar, Mandagsreise 2: Goa

Advertisements

2 responses to “Mandagsreise 3: Lisboa

  1. Kansje det er tid for a besoke Lisboa igjen? 🙂

    Gla i deg! Klem!

  2. Jaa, kanskje jeg skal prøve å få det til i sommer? Det hadde vært så kult 🙂

    Glad i deg, lille portugisiske søster 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s