Galskap

Den fargerike sida av galskap.

Jeg liker å kalle meg selv gal. Ofte kaller jeg stedet jeg var innlagt Galehuset, og det er virkelig ikke vondt ment fra min side. Jeg tror ikke at noen er gale mens andre ikke er gale. Det er ikke sånn at noen har psykiske problemer og andre ikke, det handler mer om større og mindre grad av problemer, tror jeg. Derfor er ikke ordet gal, brukt på den riktige måten, nødvendigvis negativt i mine ører. Galgenhumor er utrolig viktig, det er faktisk noe av det som holder meg oppe. Da jeg var lagt inn var galgenhumor limet som bandt meg og mine medpasienter sammen.

Det er hovedsaklig to grunner til at jeg beskriver meg selv som gal. For det første så assosierer jeg galskap med det å være fargerik og finne på morsomme og rare ting. Litt sånn type person som har knallrosa eller røde klær, farger håret hver uke, synger og traller høyt for seg selv og har mye artig å fortelle. Det å kunne dagdrømme og ha en godt utvikla fantasi forbinder jeg også med galskap. På mange måter kan det være forfriskende å bare slippe seg løs og leve ut galskapen ei stund.

Jeg tror dessuten at å bruke det ordet om meg selv er en slags støttepute. En unnskyldning. Jeg er jo gal, hva hadde du venta av meg, liksom? Jeg tenker kanskje på å være gal litt som å være russ; en er fritatt fra vanlige sosiale normer og lever på sida av samfunnets konvensjoner. Det er greit å være litt rar og sær hvis en er gal.

Men. Det er et stort MEN her. Galskap har definitivt også en skyggeside. Galskapen min betyr mange ekle og vonde tanker som av og til tar kontrollen over meg, fordi fantasien løper løpsk. Redsel for at galskapen skal dominere over de friske, normale tankene. Ubehaget jeg av og til føler fordi jeg kjenner meg annerledes. Kanskje er grunnen til at jeg kaller meg selv gal, at galskap har en god del til felles med både hypomani og depresjon.

En annen faktor er hvordan samfunnet ser på galskap. Om noen jeg ikke kjenner eller en perifer bekjent av meg hadde beskrevet meg som gal – og ment det alvorlig – så hadde jeg blitt fornærma. Jeg bruker gjerne ordet om meg selv, som galgenhumor, men vil helst ikke at det skal brukes nedsettende av folk som ikke vet hvordan det kjennes å føle seg gal, og å være redd for at galskapen skal ta overhånd.

Jeg kommer til å skrive mer om galskap seinere. Syns bare det er greit å klargjøre hvordan jeg ser på å bruke ordet gal. Hva assosierer dere med galskap? Syns dere gal er et negativt lada ord?

Les også: Lysbryteren, Sorgen, Fantasivenner

Advertisements

2 responses to “Galskap

  1. Jeg reagerer negativt når noen kaller gruppen mennesker som har psykiske vansker for gale, fordi jeg tilhører den «gruppen» og verken føler meg gal eller har vært psykotisk. Hva folk kaller seg selv, blir noe annet, synes jeg.

    I humoristisk sammenheng har det imidlertid hendt at jeg bruker ordet.

  2. Ja nettopp, det er det jeg mener også 🙂 Jeg kan gjerne kalle meg selv gal, som galgenhumor, men liker ikke når folk bruker ordet nedsettende om ei hel gruppe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s