Den jeg var

Av og til ser jeg på bilder av meg selv fra før jeg ble syk. For å huske på hvem jeg var, hvordan jeg så ut da jeg ikke var nede i det mørke hullet. Jeg studerer øynene for å se om smilet nådde helt fram til dem.

Det er verst å se bildene fra tida rett før sykdommen brøt ut. Å vite at jeg gikk rundt og gjorde helt normale ting, hadde på normale klær, gikk på normale bursdager, jobba, laga middag. Og så bar jeg alt det inni meg, alt det som nå har kommet ut.

Likevel. Jeg savner Muriel på bildene like sterkt som om det var en nær venn jeg savna. Og det savnet gir meg håp, for det gir meg motivasjon til å jobbe med meg selv for å finne tilbake til det jeg savner.

Les også: Maska

Advertisements

2 responses to “Den jeg var

  1. Jeg vet! Det gjør så vondt å se gamle bilder, for jeg savner den gamle sprudlende og glade Liljen så veldig.

  2. Ja. Det gjør dritvondt. Men så MÅ jeg bare se på dem av og til, for å minne meg selv på at jeg har vært frisk en gang, jeg har vært ekte glad. Jeg SKAL klare å bli det igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s