Bipolar: lysbryteren

1. Så innmari glad og optimistisk det ene øyeblikket. Bedriften min kommer til å bli en stor suksess! Neste år skal jeg arrangere festival! Og i dag? I dag skal jeg gå ei mil med hunden, vaske hele leiligheten, tankene går fort, det kribler i meg, en sånn kribling som du har i kroppen når du er forelska, sommerfugler i magen, det er en klisje, men det er sånn det kjennes nå, akkurat nå, nå som ALT ER BRA, herlig og fantaaastisk, jeg synger, høyt, går rundt i leiligheten og synger

2. og så får jeg først et lite stikk i brystet, som om noen sier til meg at sånn kan du ikke føle det, Muriel, livet ditt er faktisk ikke SÅ bra, husk på at du er ikke der du vil være. Husk på det. Dvel ved det. Tenk på det vonde, se på deg selv i speilet uten sminke og gjør narr av deg selv. Se på oppvasken som har hopa seg opp. Kjenn etter. Kjenn hvordan det svir. Du vet at du vil gråte, men du gjør det ikke.

3. Jeg leiter. Famler etter lysbryteren, og finner den til slutt. Eller så kommer noen andre innom og skrur den på for meg. Av og til blir den stående fast mellom av – og på-posisjon. Da er jeg enten glad og trist samtidig, ler,  men med gråten pressende på i brystet. Eller så er jeg helt flat, likegyldig og sløv. Så går jeg tilbake til punkt 1 eller 2 igjen. Dagene pulserer.

Les også: Jeg kan være både stjerne og taper

Advertisements

One response to “Bipolar: lysbryteren

  1. Tilbaketråkk: Den andre « ~ psykisk ~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s