Det eneste jeg vil si om angst

Høsten 2008 ble jeg lagt inn på et distriktspsykiatrisk senter på grunn av angst. Jeg var redd for å gå på butikken, redd for å være ute, redd for å være alene, redd for å skade meg selv.

En helg jeg var hjemme på perm tenkte jeg: «Hva om jeg blir redd alt

Etter noen måneder ble jeg det. Redd alt. Alt var skremmende.

Og da ble jeg egentlig ikke redd noenting. Jeg hadde liksom ingenting å miste mer, alt var like skremmende, og dermed var ingenting skremmende.

Det var da jeg fant ut at jeg like gjerne kunne dra til India. Den flyskrekken som tidligere hadde forhindra meg fra å reise langt, ble plutselig ikke verdt noen ting lenger. Jeg har fått en svært høy toleransegrense for redsel.

Det eneste jeg vil si om angst her på bloggen, er at jeg driter i den, det er faen ikke den som styrer meg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s