Er jeg sykdommen?

Hva er det som er meg og hva er det som er sykdommen?

Mellomsøster og mamma har ofte nevnt at en må passe seg for å tilskrive alt jeg gjør og tenker sykdommen. Hvilke av egenskapene mine er min personlighet og hvilke tilhører sykdommen?

Bare for å ta noen av egenskapene mine som eksempler.

  • Jeg leser veldig fort og kan ta inn veldig mye info og kunnskap på kort tid
  • Jeg har stort sett dårlig selvtillit når det gjelder utseendet mitt, synes selv at jeg er mindre pen
  • Jeg legger meg seint og står opp seint
  • Jeg er en jævel på å multitaske
  • Jeg jobber raskt og får gjort mye på kort tid – i perioder. I andre perioder får jeg ikke gjort en dritt.
  • Jeg er veldig impulsiv, og hvis jeg bestemmer meg for noe så MÅ jeg gjennomføre det
  • Jeg er fullstendig ubrukelig med penger, klarer ikke å spare i det hele tatt

Det er ingen tvil om at flere av disse egenskapene også kan kalles kjennetegn ved en bipolar person. Tror nok de fleste alternativene her var inkludert i skjemaene jeg måtte fylle ut da jeg skulle få diagnosen.

Hvis jeg skal være ærlig, så har jeg en tendens til å skylde på at jeg er depressiv hvis jeg glemmer noe, mislykkes med noe eller generelt har en dårlig dag. Men om jeg utretter noe bra, så er det fordi jeg er … flink? Snill? Ihvertfall ikke fordi jeg er bipolar/psyk.

Da mamma fikk vite at jeg var bipolar ble hun veldig forundra, mye på grunn av at hun trodde bipolar betydde manisk-depressiv, men også fordi det er kun nedturene mine hun har sett på som sykelige. «Skal ikke Muriel få ha oppturene sine i fred engang, nå da? Skal de også være uttrykk for sykdom?», sa hun fortvila til mellomste søstra mi. Akkurat som om sykdommen er noe annet enn meg.

Jeg merker at jeg er veldig inkonsekvent på om jeg selv ser på sykdommen som meg, eller som noe eget, utenfor meg. Sånn i det store og hele er det ikke så nøye heller. Jeg er bipolar, sånn er det, og jeg har visse egenskaper og utfører visse handlinger, uansett hva det er som styrer dem. Det er vanskelig å lage et skille i hjernen min som peker ut sykdomstanker imellom de friske tankene som tilhører personligheten (selv om jeg av og til i retrospekt kan fastslå at da jeg tenkte at venninna mi som brukte litt lang tid på å svare på en SMS sikkert hater meg, da var jeg nok en smule depressiv).

Jeg er et ansvarlig menneske med fri vilje. Vel har jeg litt kjemisk ubalanse i hjernen, men tanken om at den skal være fullstendig styrende for mine egenskaper og handlinger, er egentlig ganske ydmykende. Selv om depresjonen av og til kan være så lammende at jeg bruker en hel dag på å stirre ut i lufta, så vil jeg gjerne ha følelsen av at dette faktisk er mitt eget valg. Og om jeg i en hypomanisk periode går fullstendig amok på ebay, ja… så er det nå faktisk jeg som gjør det. Den dårlige samvittigheten jeg får etter å ha gjort noe sånt er i hvertfall så reell at den er min egen.

Og gleden jeg føler når jeg er hypomanisk kjennes like ekte som andre typer gleder. Selv om den på mange måter kjennes annerledes ut, mer som en rus, setter jeg faktisk like mye pris på den gleden.

Advertisements

4 responses to “Er jeg sykdommen?

  1. Det er vanskelig å skille seg selv fra syldommen, fordi sykdommen ligger i hjernen å det blir jo en del av deg. Skjønner godt at du er forvirret. Hvis du klarer å tenke tilbake på hvordan du var før, så får du kansje noen svar.

    Men uansett, når du klarer noe, så burde du tenke at det er du som faktisk klarer det. For det er jo det. Livet er ikke alltid slik vi vil at det skal være, det eneste som hjelper er å tenke positivt, å prøve å se løsningene istede for problemene.

  2. Takk for kommentar, Lisa 🙂

    Enig med deg, det er ikke så nøye hva det er som gjør utslaget, om det er sykdommen eller ikke – det viktigste er at jeg får til ting!

  3. Veldig tilfeldig at jeg kom inn her faktisk, men når jeg leste hva du skrev kjente jeg meg skremmende mye igjen…. Hvordan fant du ut at du var bipolar? Og hva vil det egentlig si å være det? Begynner å tro at jeg er det

  4. Hei Amalie 🙂

    Det er ikke så innmari lenge siden jeg og psykiateren min kom på tanken at jeg kunne være bipolar, det er vel litt over ett år siden vi begynte å undersøke den muligheten. Du kan lese litt om det i dette innlegget: https://birdmuriel.wordpress.com/2010/02/16/bipolar-nar-ble-jeg-det/

    Men jeg kommer til å skrive mange flere innlegg om dette, og jeg planlegger også et eget innlegg der jeg tar for meg hele historien om mine psykiske problemer.

    Stay tuned 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s