Fantasivenner

I fjor sommer en gang var Lillavenninna og jeg ute og kjørte bil (Lillavenninna kjørte, jeg har ikke lappen pga min frykt for at jeg skal bli gal mens jeg kjører). Vi kom inn på sykdommen min, symptomer og hvordan jeg takler dem. De første månedene jeg var syk, omtrent fra september 2008 til mars 2009, hadde jeg veldig mye angst, og noen av angstsymptomene gjorde at jeg trakk meg veldig inn i meg selv og stengte verden ute.

Innimellom var det som om jeg levde inne i mitt eget hode på grunn av tankekjøret som foregikk der. Jeg hadde ikke kapasitet til å delta i livet utenfor, det var for mye som skjedde på tankeplanet, for mange ting jeg måtte gruble igjennom, alt måtte tenkes igjennom fra alle mulige vinkler. I hvertfall da jeg var lagt inn brukte jeg sikkert langt over halvparten av min våkne tid på å stirre tankefullt ut i lufta, og det var nok rimelig vanskelig å føre en samtale med meg innimellom.

I en samtale med psykiateren min der jeg var innlagt, begynte jeg å assosiere denne grubletilstanden min med hvordan jeg lekte med fantasivennene mine da jeg var unge. Jeg kan huske fantasivennene mine godt den dag i dag, de var trofaste lekekamerater fra jeg var 3 år til jeg var rundt 6. Det var ei tøff jente med stort afrohår og snekkerbukse som var den beste fantasivenninna mi, og hun hadde ei god venninne med langt, vakkert mørkt hår som var mer stille og tenksom av seg. Guttejenta var den kule som ikke var redd for noenting og som fant på mye artig, og jeg skulle ønske jeg kunne være litt mer sånn selv. Den andre jenta var mer lik meg som unge, sjenert og forsiktig.

På samme måte som Albert Åberg leker med Skybert, og Tommy med Tigern, lekte jeg med fantasivennene mine hver kveld. Jeg husker at jeg gleda meg til å legge meg, for jeg syns det var så herlig å leke med noen som var fullstendig til å stole på, som bare var snille og som jeg følte meg trygg på.

Fantasivennene forsvant gradvis da jeg begynte på skolen, men jeg har hele livet vært en dagdrømmer og kanskje hatt en litt for sterk fantasi av og til. Da jeg begynte å bli skikkelig syk gikk dagdrømmene over til lengre og lengre grubleseanser, som oftest der jeg så for meg alt det verste som kunne skje meg.

Psykiateren min mente at det kunne godt være en sammenheng mellom fantasivennene mine i barndommen og den typen angst og depresjon jeg fikk som voksen. Fram til jeg nevnte fantasivennene min for psykiateren min hadde jeg egentlig trodd at alle hadde fantasivenner som barn, men sånn er det visst ikke.

Tilbake til bilturen til Lillavenninna og meg. Lillavenninna fortalte at hun aldri hadde hatt fantasivenner, og hun var ganske nysgjerrig på mine. Samtalen med Lillavenninna fikk meg til å undersøke litt hva fantasivenner egentlig er, og hvor mange som har sånne i barndommen. Forskning utført av psykologer ved University of Washington viser at 65 % av alle barn har fantasivenner, og 67 % av fantasivennene var usynlige slik som mine*. Fantasivennene gjør sannsynligvis barn tryggere i sosiale situasjoner, øver opp empatien og gjør dem bedre rusta til å takle konflikter.

For min egen del så tror jeg leken med fantasivennene også var en flukt. Den verdenen jeg hadde med fantasivennene var en trygg verden der jeg selv hadde full kontroll over alt som skjedde, og ingenting kunne såre meg. I de verste depresjonsperiodene mine gjør jeg akkurat det samme den dag i dag: jeg isolerer meg og skaper min egen trygge verden der jeg kun forholder meg til folk jeg stoler 100 % på. Men når jeg gjør det, så går jeg glipp av all den ekte, virkelige gleden som jeg bare kan oppleve når jeg tråkker ut i verden utenfor min egen trygghetssone.

* http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1104835344.88

Advertisements

2 responses to “Fantasivenner

  1. Du skriver så fint. Jeg hadde også fantasivenner. En hvit hest/enhjørning, en ulv og en snill liten hund. Hesten brukte å løpe ved siden av bilen når vi kjørte noe sted, gjennom skogen og sånt. Fint å vite at det ikke er helt unormalt 🙂

    • Tusen takk for en koselig kommentar, Hedda 🙂 Det hørtes spennende ut å ha en enhjørning som fantasivenn! Det vil jeg også ha 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s