Bipolar: når ble jeg det?

Bi-polar bear 😀

Ei god venninne av meg, fra nå av kalt Lillavenninna, spurte i dag: «Når tror du at du ble bipolar? Har du vært det hele livet?»

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare på det. Diagnosen min som bipolar type 2 er veldig fersk, den fikk jeg i desember 2009. Det var den forrige psykiateren min som i desember 2008 kom på tanken om at jeg kunne være bipolar da jeg fortalte han om berg-og-dalbane-sommeren 2007.

Da jeg ble lagt inn på et distriktpsykiatrisk senter i september 2008 fikk jeg diagnose angstlidelse og alvorlig depresjon. Noe annet hadde ikke falt meg inn heller. Den lange hypomane sommeren 2007 tenkte jeg jo bare tilbake på som en herlig, fantastisk, kul sommer hvor jeg var dronning av verden så og si. Men jo mer jeg leste om hypomani, og jo mer jeg og den nye psykologen min gikk gjennom alt som skjedde den sommeren, så skjønte jeg at, jaggu. Den sommeren hadde jeg mange tegn på hypomani, gitt.

  • lite behov for søvn (null problem å legge seg kl 06 og gå på jobb til kl 09)
  • masse energi (slappa egentlig ikke av i det hele tatt, var på farten hele tida)
  • større alkoholinntak enn vanlig (drakk så og si hver dag)
  • mindre kritisk når det gjaldt sex (kremt… skal ikke utbrodere den mer, hehe)
  • la mange store planer og starta på flere prosjekter samtidig (uten å klare å få i havn så mange av dem, for det hadde jeg ikke konsentrasjon til)
  • høy selvtillit og veldig oppstemt (haha ja denne sommeren var jeg både penere, gladere, flinkere og mer populær enn noen gang før… sånn følte jeg det i allefall :D)

Men når ble jeg egentlig bipolar? Var det den sommeren det starta? Hadde jeg fram til hypo-sommeren vært en relativt normal person med noen depressive perioder her og der? Eller har jeg alltid vært bipolar?

Dette skal jeg pønske mer på, og ta opp med psykologen min neste time jeg har med henne. Og jeg vil såklart skrive mer om det her på bloggen. I den forbindelse kommer jeg også til å gå inn på hva som kan utløse bipolar lidelse. Stikkord som er svært relevante for mitt tilfelle, er genetikk og traumatiske opplevelser.

To be continued!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s