Bipolar: jeg kan være både stjerne og taper

Omtrent sånn ser det ut i hodet mitt når jeg er hypoman. Kaotisk, men morsomt og fargerikt!

Å forklare bipolar lidelse er ikke gjort i en håndvending, derfor blir dette en føljetong. Jeg kommer til å ta for meg sykdommen fra flere vinkler. Husk at jeg ikke er utdanna psykolog eller psykiater, den eneste «utdannelsen» jeg har i forhold til denne sykdommen er mine egne erfaringer som bipolar.

Det finnes flere grader av bipolar lidelse. Det som tidligere kaltes manisk-depressiv er bipolar type 1, og jeg er bipolar type 2.

En person som er bipolar 2  veksler mellom depressive og hypomane perioder. Når en er hypoman tenker en fortere og på mange ting samtidig, har økt matlyst, masse energi, starter mange prosjekter og kan bli mindre kritisk når det gjelder sex, alkohol og pengebruk. Heldigvis for meg er det ikke sånn at en mister bakkekontakten helt når en er i en hypoman periode, slik som maniske personer ofte gjør. Når jeg er hypoman har jeg det helt topp, jeg får utretta masse og selvtilliten er mye høyere enn ellers. Det at jeg har starta denne bloggen er nok et utslag av at jeg er på vei inn i en hypoman periode igjen!

Jeg merka at jeg var på vei inn i en hypoman periode da jeg gikk inn på et kjøpesenter for et par uker siden. Det var så mange butikker, og jeg hadde lyst til å gå inn på alle sammen, samtidig! Tankene mine gikk mange ganger fortere enn vanlig, for hver butikk jeg la blikket på visste jeg akkurat hva jeg ville kjøpe på den butikken, og jeg ble bare stående og tråkke fram og tilbake. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvor jeg skulle gå først. Kroppen min rakk ikke å holde følge med tankene mine. Jeg begynte å humre av meg selv og ble fylt av en berusende lykkefølelse, som om det kun fantes muligheter, ingen problemer!

Det er de depressive periodene som er det store problemet for en som er bipolar 2. En hypoman periode forveksles lett med at en rett og slett har en god periode der humøret er på topp, mens en depresjon kan sette deg fullstendig ut av spill. For å si det sånn, jeg ville gladelig vært hypoman resten av livet om jeg hadde sluppet å være deprimert mer. De depressive periodene i mitt liv har vart mye lenger enn de hypomane, og det kunne aldri falt meg inn å be om legehjelp på grunn av hypomani. Når jeg er deprimert er jeg pessimistisk og ser det meste jeg opplever i et negativt lys, og jeg blir ekstremt selvkritisk, sliten og tiltaksløs.

Jeg skal gå grundigere inn på både hypomani og depresjon i seinere innlegg. I tillegg kommer jeg til å skrive mye om hvordan det å være bipolar påvirker hverdagen min, og ikke minst, hvordan det går an å takle symptomene. Det går veldig godt an å ha et herlig og meningsfylt liv selv om en er bipolar!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s